Kort tittel

Epidemiologi

Lang tittel En introduksjon til praktiske arbeidsmetoder
Arbeidsgruppens medlemmer, Ass. fylkeslege Pål G. Nord, Fylkeslegen i Vestfold (redaktør), helsesjef Svein Lie, Sandefjord kommune, kommunelege Hans von Krogh, Nøtterøy kommune, lege Arnt Ole Ree, Norsk Epi Info, Sandefjord.
Kontaktperson, Arnt Ole Ree, Jåberggrenda 50, 3232 Sandefjord.
E-post: ree(at)medtek.no
Dokument opprettet 27/10-1996
Sist endret 9.1.1997
Dokumentstatus  
 

 

Gå til [Dok.oppl] [Beskrivelse] [Lover] [Kunnskap] [Anbefalinger] [Kvalitetssikr.] [Eksempler] [Statistikk] [Referanse]

6 Bakgrunn

Del II: Kort beskrivelse av faget og aktuelle utfordringer

Hva er epidemiologi?

Epidemiologi er en metodisk beskrivelse av sykdommers forekomst og forløp i relasjon til tid, sted og folkegrupper. En epidemi er en samling ensartede tilfeller, som i hyppighet overstiger forventningen i en gitt gruppe personer, i en gitt lokalisasjon og i en gitt tidsperiode (1). Innledningen i den danske epidemiologiboka av Foldspang, Juul, Olsen og Sabroe (312 sider) fortsetter med at de beskrivende svarene på spørsmålene: Hva, hvor, når og hvem? naturlig nok etterfølges av det årsakssøkende: Hvorfor? og de kurative og forebyggende problemstillingene: Hva nå?

I forordet til sin kortfattede og utmerkede norske innføring i epidemiologi og prosjektplanlegging (2), beskriver Bakketeig og Magnus (109 sider) hvordan interessen for epidemiologi har vokst raskt de siste årene. Det satses betydelige ressurser på helse, miljø og levekårsforskning. Kjennskap til epidemiologiske prinsipper er en forutsetning for kvalitet i det forebyggende helsearbeid og i klinisk forskning for å kartlegge sykdomsårsaker. For å etterkomme etterspørsel etter opplæring i epidemiologi fra mange ulike hold, har forfatterne samlet en meget instruktiv oversikt over epidemiologiens grunnbegreper, samt forutsetninger for vellykket prosjektarbeid.

Epidemiologien hører inn under de kvantitative fag, hvor tall og statistikk står sentralt. Forfatterne har imidlertid forsøkt å forklare begrepene med ord istedet for formler og tall. Hensikten med boka er å forklare tankeprosessen som ligger bak epidemiologiske prosjekter, og boka bør være obligatorisk lesning for alle som vil gjennomføre lokale undersøkelser eller delta i utforming av prosjektplanlegging. Epidemiologien har i de 19. århundre i etterkant av utviklingen innen patologi, biokjemi og fysiologi vokst fra en beskrivende disiplin til en kvantitativ vitenskap.

Selve ordet epidemiologi er sammensatt av de greske ordene "epi" = blant, "demos" = folk og "logos" = lære, og betyr altså læren om det er er blant eller rammer menneskene (3). Ahlbom og Norell har i sitt svenske innføringshefte (114 sider) satt seg som mål å forklare elementære begreper og formler som benyttes i epidemiologiske undersøkelser. Det legges stor vekt på å oppnå forståelse for validitetsproblemer ved planlegging av og tolkning av funn i epidemiologiske undersøkelser. Boka inneholder for hvert kapittel en rekke praktiske øvelser i form av spørsmål og regneoppgaver med løsninger og forklaringer og egner seg utmerket som en praktisk videreføring av boka til Bakketeig og Magnus.

Det ligger langt utenom formålet med dette kapitlet i Kvalitetshåndbok for samfunnsmedisin å skulle gjennomgå fagområdet epidemiologi. For å gi et inntrykk av begrepsapparatet innen faget epidemiologi, listes innholdsfortegnelsen i boka av Bakketeig og Magnus under kapittel VII Eksempler/maldokumenter.

Definisjoner

Epidemiologi er et relativt nytt fagfelt hvor det er utviklet et eget begrepsapparat. Terminologi og definisjoner er sentralt for felles forståelse og tolkning av ulike situasjoner.

Sentrale begrepsdefinisjoner innen det epidemiologiske fagfelt finnes bl.a. i:

I ICPC-boka beskriver Bent Guttorm Bentsen behovet for definisjoner slik: "Ved innsamling av data fra primærhelsetjenesten er det nødvendig å ha nøyaktige definisjoner for begreper som beskriver hva som skjer. Overalt hvor det er mulig, bør definisjonene være standardiserte og entydige. Forskere som ønsker å samarbeide med eller tolke funn til kolleger i andre land, vil ha stor nytte av en standardisert ordliste for vanlige brukte helsebegrep. For å møtekommer disse behovene, har WONCA Classification Committee utarbeidet denne internasjonale ordlisten for primærhelsetjenesten". Som medlem i WONCA Classification Committee har Bent Guttorm Bentsen deltatt i utviklingsarbeidet og i ICPC-boka finnes en norsk oversettelse av den engelske ordlisten, med referanse til de engelske begrepene. Wonca's internasjonale ordlisten er senere kommet i revidert utgave.

Se eksempler på utvalgte definisjoner gitt i nevnte referansekilder.

Epidemiologien er læren om sykdommers utbredelse over sted og tid. Det er derfor også essensielt å utvikle definisjoner og målemetoder som kan standardisere stedsinformasjon i forbindelse med sykdom/ risikofaktoreksposisjon. Geografiske informasjonssystemer (GIS) kalles epidemiologiske registre der stedsinformasjon er registrert på en standardisert måte. Ytterligere lærestoff

 

7 Problemformulering

Hovedområder for epidemiologisk innsats i kommunehelsetjenesten

Utfordringene innen epidemiologi i kommunehelsetjenesten er hovedsaklig innen det miljørettede helsevern, herunder smittsomme sykdommer. I tillegg kommer vurdering av sykdoms- og dødsårsaksstatistikk, samt virksomhetsdata. På bakgrunn av kartlegging og oversikt over problemene har man tenkt seg en form for lokal "kommunediagnose", hvor miljødata og sykdomsdata danner grunnlag for en arbeidshypotese. Årsmeldingen vil danne et viktig grunnlag for kommunediagnose og rullering av kommunens helseplan.

I Helsetilsynets veileder i samfunnsmedisin heter det bl a (kap 2.8):

Gjennom årsmeldingen oppsummeres og presenteres relevante data vedrørende:

Miljørettet helsevern generelt Et nytt kapittel 4a: Miljørettet helsevern ble (som et tillegg til kommunehelseloven) vedtatt i 1988 (7). Dette tillegget, som trådte i kraft 1.1.88, pålegger kommunehelsetjenesten tre viktige oppgaver:

De to første oppgavene fremgår av den nye paragraf 1- 4:

Den tredje oppgaven er beskrevet i kapittel 4a, om miljørettet helsevern, som i loven er definert som:

Helsemyndighetenes rolle i å forebygge sykdom og skade ligger i å samle kunnskap om helseproblemene og benytte disse til å foreslå endringer/gi premisser for tiltak ut fra begrunnede helsemessige argumenter.

Særlig aktuelle arbeidsområder i kommunehelsetjeneten er alle knyttet til epidemiologiske tema:

Smittsomme sykdommer

MSIS rapportene fra Folkehelsa (8) gir et godt bilde av aktuelle epidemiologiske problemstillinger innen smittevern i kommunehelsetjenesten.

Se for eksempler MSIS emneindeks for 1995 (8) som illustrerer mangfoldet av problemstillinger enhver kommunelege kan stå ovenfor. Behovet for referansemateriell og kollegers erfaring er innlysende.

Del III: Eksisterende offentlige og faglige retningslinjer/ standarder

8 Gjeldende lover /forskrifter / rundskriv

Lover:

Forskrifter:

Rundskriv:

Smittevernloven etc. I kommunehelsetjenesten gir MSIS rapportene fra Folkehelsa det mest aktuelle og oppdaterte referansemateriell for praktisk smitte-epidemiologi. Som alternativ til å bruke basen som ligger her på KOMPASS, kan en lasten ned index-filene og lage et lokalt søkearkiv.

Kommunediagnose/årsstatistikk

Del IV: Systematisk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget

9 Søkestrategi for vitenskapelige studier

Egne arkiver er gjennomgått, dertil søk i MSIS-rapporter.

10 Inkluderte undersøkelser

11 Metodekvalitet

12 Resultater

13 Andre kilder til kunnskap

MSIS-rapporter, Medline, Publikasjonen "Helserådet"

14 Diskusjon: Samlet vurdering av foreliggende kunnskap

Del V: Anbefalinger / handlingsprogrammer / tiltak /aktivitet

15 Gruppens anbefalinger

1. Kriterier for god samfunnsmedisinsk praksis på området - tiltaksplan

Konkrete tiltaksplaner rettet mot de ulike sykdoms- og risikogruppene vil finnes innenfor de respektive kapitler.

Felles vil en foreslå følgende kriterier:

  1. Kommunelegen kjenner og kan anvende epidemiologiske prinsipper for overvåkning og kartlegging av sykdom og risikofaktorer
  2. Kommunelegen har tilgang på demografisk sammensetning av befolkningen, har tilgang på og lager egne fremstillinger for sykelighet og dødelighet i egen kommune.
  3. Kommunelegen har tilgang til og kjennskap til bruken av edb-verktøy for statistisk bearbeiding av epidemiologiske data, og skal anvende dette til løpende overvåkning.
2. Overvåkning av forhold som kan påvirke folkehelsen.
3. Samarbeid med andre instanser på området

Del VI: Kvalitetssikring av tiltak/aktivitet

16 Prosedyrer for kvalitetssikring (struktur - prosess - resultat)

1 Kvalitetsmåling / indikatorer

Epidemiologisk overvåkning

Struktur

Prosess

Resultat

Tilgang på EDB-utstyr
Tilgang på registerdata (lokalt/sentralt)

Rutiner for lokale registreringer
(dødsmeldinger, bruk av MSIS, ulykker, epidemier)

Presentasjon av epidemiologiske data fra egen kommune som input til planarbeid i kommunen, (eks. gjennom Årsmelding)

Kartlegging av epidemier

Struktur

Prosess

Resultat

Kunnskap og edb- verktøy til epidemikartlegging

Ferdiglagede maler for statistisk bearbreidelse

Smitteoppsporing foretatt ved større utbrudd

2. Kvalitetssikring / standarder

Epidemiologisk overvåkning

Struktur

Prosess

Resultat

Finnes kunnskap (opplæringsplan) EDB-utstyr, rutiner for avviksbehandling? Ansvar for overvåkning

Meldefrekvens til MSIS i kommunen
Oppfølging ved Meningitt, Tbc, Hiv, Diare

Tiltak ved utbrudd dokumentert ved rapport mv.

3. Kvalitetsforbedring

Del VII: Eksempler / maldokumenter

Metodikk ved gjennomføring av vitenskaplige undersøkelser

Disposisjon ved planlegging og gjennomføring av epidemiologiske undersøkelser: Innholdsfortegnelsen i Bakketeig LS, Magnus P. Epidemiologi og prosjektplanlegging. Ad Notam Gyldendal, Oslo 1993 gir en god disposisjon ved planlegging og gjennomføring av epidemiologiske undersøkelser:

Sjekkliste for kritisk gjennomgang av epidemiologiske artikler. Kst fylkeslege Pål G. Nord har utarbeidet en punktvis huskeliste til hjelp i kritisk vurdering av vitenskapelige artikler og rapporter.

En praktisk momentliste for planlegging, gjennomføring og rapportering av epidemiologiske undersøkelser basert på studier ved Folkehelseutdanningen i Tromsø, litteraturgjennomgang og praktisk erfaring er utarbeidet av ass. fylkeslege, pt. prosjektleder, Vegard Høgli (23) til bruk ved Epi Infokursene i regi av Offentlige legers landsforening.

Eksempel på praktisk epidemiologisk feltarbeid og bruk av dataverktøy:
I MSIS-rapporten for uke 44, 1995 presenteres en epidemiologisk undersøkelse av en mycoplasma pneumoniae epidemi i Sandefjord. Helsesjef Svein Lie brukte postnummer som geografisk identifikasjon, og kartla utbruddet ved hjelp av dataverktøyene Epi Info og Epi Map.

Del VIII: Statistikk

Analyse av drifts- og styringsdata

For samfunnsmedisinere flest er det viktig å kunne fremskaffe, analysere og tolke et variert datagrunnlag og å benytte resultatene fra denne prosessen som grunnlag for beslutninger om daglig drift, i budsjettkontroll og i planlegging av nye tiltak.

De opplysningene man ønsker foreligger oftest ikke på en slik måte at de kan benyttes direkte uten en videre bearbeidelse. I dag befinner vi oss imidlertid i en situasjon hvor kunnskap om faget samfunnsmedisin og bruk av EDB, maskinvare, dataprogrammer og datagrunnlag er tilgjengelig samtidig og kan utnyttes uten for stor innsats av tid eller penger.

Offentlig helsestatistikk i lokal epidemiologisk overvåkning

Det er mange aktuelle datakilder. Den nye utgaven av nasjonalatlas for Norge, helse: Om livet og døden i Norge kan være svært nyttig for alle som er interessert i helse og regionale forskjeller. Atlaset gir en geografisk beskrivelse av helsetilstanden og helsetjenesten i Norge. Atlaset er utgitt i fellesskap av Statens helsetilsyn, Statns kartverk og Geografisk institutt, NTNU.

Statistisk sentralbyrå utgir nå (i forbindelse med Helse- og sosialdepartementets styrings- og informasjonssystem) en datadiskett (30) med en rekke befolkningsdata og sosioøkonomiske variabler foruten kommunehelsetjeneste-statistikk for alle landets kommuner. Innholdet på disketten er komprimert og må installeres gjennom en egen rutine. Følg veiledningen og velg f.eks. dBase dataformat, da både Epi Info og Epi Map kan lese dBase-filer direkte. Disketten inneholder en kort tekstfil (les.meg) med brukerinstruksjon. Et spesielt program på disketten (filectrl.com), er egnet til å kunne se på innholdet av tekstfilene. Ofte er en papirutskrift bedre.

Vurdering av lokale virksomhetsdata fra helsetjenesten.

Årsstatistikk for kommunehelsetjenesten, KOSTRA-forsøket, mv, er skritt på veien i å tilrettelegge lokale virksomhetsdata slik at de kan brukes blant annet til epidemiologiske formål. Se dette utsnitt om Allmennlegetjenetsen og kvalitetssikring/resultatvurdering hentet fra Definisjonskatalog for allmennhelsetjenesten

Del IX: Referanser

1. Resssursmiljøer

2. Litteratur

  1. Foldspang A, Juul S, Olsen J, Sabroe S. Epidemiologi. Sygdom og Befolkning. Anden udgave. Munksgaard 1986.
  2. Bakketeig LS, Magnus P. Epidemiologi og prosjektplanlegging. Ad Notam Gyldendal, Oslo 1993.
  3. Ahlbom A, Norell S. Grunderna i Epidemiologi. Andra upplaget. Studentlitteratur, Lund 1987. Beaglehole R, Bonita R, Kjellstrøm T. Basic epidemiology. World Health Organization, Geneva 1993.
  4. Smith PG, Morrow RH. Methods for field trials of interventions against tropical diseases: A 'toolbox'. New York: Oxford University Press, 1991.
  5. Abramson JH. Survey Methods in Community Medicine: epidemiological studies, programme evaluation, clinical trials. Fourth edition. Churchill Livingstone, Edinburgh 1990.
  6. Odelstingsproposisjon nr. 40 (1986-87): Om miljørettet helsevern i kommunene. Oslo: Sosialdepartementet, 1987.
  7. Meldingssystem for smittsomme sykdommer, Statens Institutt for Folkehelse, Oslo.
  8. MSIS-rapport 1995; 23:52 
  9. List Plus. The File Browsing Utility. Buerg Software, Petaluma CA 94952, U.S.A.
  10. Stenklev NC. Elektronisk møtested for helsearbeidere. Tidsskr Nor Lægeforen 1992; 112: 1992.
  11. Norsk Epi Info, Sandefjord
  12. Bentsen BG, NSAM. ICPC. ICHPPC-2-defined. IC-Process-PC. Klassifikasjoner og definisjoner for primærhelsetjenesten. Oslo: Tano, 1991.
  13. Grimsmo A., Yang J.J. Definisjonskatalog for allmennlegetjenesten, versjon 1.0. KITH Rapport 1/96. Trondheim 1996.
  14. WONCA Classification Committee. An International Glossary for General/Family Practice. Fam Pract 1995; 12: 341-69.
  15. Last JM. A dictionary of epidemiologi. Third edition. Oxford University Press, New York 1995.
  16. Nasjonalatlas for Norge. Hovedtema 18: Helsevesen. Oslo: Norges geografiske oppmåling, 1985.
  17. Glattre E, Finne TE, Olesen O, Langmark F. Atlas over kreftinsidens i Norge 1970-79. Oslo: Kreftregisteret, Landsforeningen mot kreft, 1985.
  18. Nymoen EH, Krüger Ø. Kartografisk fremstilling av dødelighetsdata - ischemisk hjertesykdom blant menn i Norge 1966-87. Tidsskr Nor Lægeforen 1990;110:2059-62.
  19. Aase A, Almås R. The diffusion of cardiovascular disease in the Norwegian farming community: A combination of morbidity and mortality data. Soc Sci Med 1989;29:1027-33.
  20. Ree, AO. John Snow's metodikk mot år 2000. Lokale geografisk relaterte informasjonssystemer i miljørettet helsevern. Göteborg: Nordiska hälsovårdhögskolan, 1994: MPH nr. 3.
  21. Helse- og levekårsatlas for Hordaland og Noreg. Bergen: Hordaland fylkeskommune og Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste 1996.
  22. Geographical information systems for health care management. Report on a WHO Working Group Helsinki 1-3 April 1992. EUR/HFA Target 35. Copenhagen: Region office for Europe, 1992.
  23. Høgli V. Metodikk ved gjennomføring av vitenskaplige undersøkelser. Skien, 1993.
  24. Hannisdal E, Laake P, Solberg HE. Statistikkpakker for personlige datamaskiner. Tidsskr Nor Lægeforen 1989; 109: 223-6.
  25. Dean AG, Dean JA, Burton AH, Dicker RC. Epi Info: A General-Purpose Microcomputer Program for Public Information Systems. American Journal of Preventive Medicine, 1991; 7: 178-82.
  26. Dean JA, Burton AH, Dean AG, Brendel, KA. Epi Map: a mapping program for IBM-compatible microcomputers. Atlanta, Georgia, USA: Centers for Disease Control and Prevention, 1993.
  27. Norsk Epi Info. Urds vei 2, 3216 Sandefjord.
  28. Ree AO. Epi Info og Epi Map som norsk standard for samfunnsmedisinsk EDB-verktøy. Teknisk Hygenisk Forum nr. 4, 1993:14.
  29. MSIS-rapport 1995; 23:44.
  30. Styrings- og informasjonshjulet 1994. Sammenligningstall for kommunene på diskett. Oslo: Statistisk sentralbyrå, seksjon for helse, trygd og sosiale forhold, 1995.
  31. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, 30. mars, Nr. 15 1984.
  32. APLF,NSAM,OLL. Minimum basis datasett for primærhelsetjenesten. Oslo: Den norske lægeforening, 1991.
  33. Grimsmo, A. Styrings- og informasjonshjulet - Forslag til helse- og sosialindikatorer i kommunene, rapport 220193. Surnadal: Samfunnsmedisinsk forskningssenter Surnadal, 1993.
  34. Pettersen B. Indikatorer for allmennlegetjenesten, Arbeidsrapport nr. 2/1993. Oslo: Seksjon for helsetjenesteforskning, Statens institutt for folkehelse, 1993.

 


Sist oppdatert: 04.09.96
Siden vedlikeholdt av Vegard Høgli