Alle MSIS-rapporter fra 1983 i fulltekst er også tilgjengelig både for lesing, utskrift, nedlasting eller for fritt søk i KOMPASS. Nedlastingsformater er som referert ovenfor. Rapportene kan også hentes fra FOLKEHELSA-BBS eller bestilles på disketter ved henvendelse til Norsk Epi Info (11). Lese- og søkeverktøyet LIST er fritt tilgjengelig som shareware. En registrert versjon kan evt. leveres sammen med diskettene til selvkost + porto. (Disketter 25 kr per stk., registrert versjon av LIST med manual 50 kr). Følgende filer er tilgjengelig - filstørrelse i orginalform er angitt. Filene distribueres i pakket form med etternavn 'zip' sammen med registrert versjon av utpakkingsverktøyet PKUNZIP.
MSISIND1.TXT 103.518 Samling av årsindekser fra 1975 - 1995 MSIS9396.TXT 1.676.548 MSIS-rapporter fra 1993 til oktober 1996 MSIS8892.TXT 1.719.398 MSIS-rapporter 1987-92 (siste halvår 92 mangler) MSIS8387.TXT 1.566.280 MSIS-rapporter 1983-87 MSISREF1.TXT 1.234 Hvordan referere til MSIS i artikler og bøker
Samlingen av MSIS-rapporter er utført som et ledd i prosjektarbeidet under "Samlet plan" og i forbindelse med utarbeidelse av epidemiologikapitlet i Kvalitetshåndbok for samfunnsmedisin.
Oversikt alle MSIS emneindekser fra 1975 i omvendt kronologisk rekkefølge:
EMNEINDEX 1995
EMNEINDEX 1994
EMNEINDEX 1993
EMNEINDEX 1990 - 1992
EMNEINDEX 1985 - 1990
EMNEINDEX 1980 - 1984
EMNEINDEX 1975 - 1981
Alle nevnte emneindekser er tilgjengelig i KOMPASS, hvor også lenker til aktuelle melding i fulltekst er tilgjengelig for mange aktuelle tema.
Eksempler på definisjonskataloger og kodeverk som har betydning for epidemiologisk arbeid
| 246 | Samfunnsmedisin | Den delen av medisinen som er opptatt av og rettet mot helsetilstanden i hele eller grupper av befolkningen, livsmiljøet og samfunnsforholdene befolkningen lever i, og hvordan helsetjenesten og andre tiltak som iverksettes, imøtekommer behov og fungerer i forhold til å bedre folkehelsen. | |
|---|---|---|---|
| 247 | Samfunnsmedisiner | En lege som utøver samfunnsmedisin knyttet til en hel befolkning, en befolkningsgruppe, et geografisk område eller bestemte tjenester. Arbeidsoppgavene består i overvåkning av helsetilstanden og risikofaktorer, planlegging av tiltak, gjennomføring av tiltak og/eller evaluering av tiltak og virksomhet. | 169, 246 |
| A Praksisgrunnlaget (Practice population). | Det totale antallet av faste pasienter i en praksis. |
|---|---|
| B En undersøkelses pasientgrunnlag (Study Population). | Alle pasienter som omfattes av undersøkelsen i prosjektperioden. |
| C Registrert pasientgrunnlag (Registered Population). | Det totale antallet av aktuelle pasienter i en praksis angitt på det tidspunkt som er halvveis i undersøkelsesperioden. Metoden som benyttes må spesifiseres. |
| D Standard aldersgrupper (Standard Age Groups). | Følgende aldersgrupper anbefales benyttet: Under 1 år, 1--4 år, 5--14 år, 15--24 år, 25--44 år, 45--64 år, 65 år og over. Disse gruppene kan inndeles i undergrupper f.eks. på 5 eller 10 år, forutsatt at standardinndelingen opprettholdes. |
| E Risikopasienter (Patients at Risk). | Pasienter fra praksispopulasjonen som ansees å være under større risiko for å utvikle sykdom enn andre personer i den samme populasjon. |
| F Risikobefolkning (Population at Risk). | En befolkning som lever innen et bestemt geografisk område, et randomisert utvalg, eller en gruppe utvalgt på grunnlag av bestemte kriterier fra en større gruppe, kan benyttes. Av mangel på noe bedre, kan det registrerte pasientgrunnlaget betraktes som risikobefolkningen. |
Eksempler på tema som er behandlet over nesten 190 sider er: Forventet levealder og dødsårsaker, kreft, andre helseforhold, risikofaktorer, livsvilkår, befolkning, primærhelsetjeneste, somatiske sykehus, fødselsdata, psykisk helsevern, barnevern, sosial- og trygdeytelser m.m.
INNHOLD Hva er epidemiologi? Historikk Avgrensning Metoder Bruk av kunnskapen Hvordan løses problemstillingene? Deskriptiv epidemiologi Analytisk epidemiologi Når benyttes de ulike tilnærmingene? Hvordan blir årsaksforholdene avdekket i epidemiologien? Andre design Hvem skal vi studere? Utvalg Utvalgsstørrelse Mål for sykelighet og dødelighet Insidens og prevalens Dødelighet Hvordan sammenligne sykelighet og dødelighet mellom befolkninger? Kan vi stole på målingene? Mål for sammenhenger Relativ risiko Odds ratio Andre samvariasjonsmål Tilskrivbar risiko Kan vi stole på resultatene? Seleksjonsskjevhet Informasjonsskjevhet Confounding Kan vi stole på forskerne? Om personvern og etikk Prosjektplanlegging Forberedende arbeid Idéen Fra idé til forskbar problemstilling Presenter problemstillingen for andre Protokoll Tittel Bakgrunn Formål Metodevalg Populasjon Variabler Datainnsamling Databehandling Analyse Prosjektorganisasjon Personell, utstyr, ressurser Kostnader Tidsplan Publisering Etikk Avslutning Utarbeiding av måleinstrumenter Å lage et spørreskjema Pilotundersøkelse Datainnsamling Dataanalyse og tolkning Vitenskaplig rapport Tittelen Sammendrag Materiale og metoder Resultatdelen Diskusjonen Forfatterskap Andre måter å lage rapporter på Avslutning og videre lesning Litteraturliste Stikkordliste
Epi Info (25) og Epi Map (26) som standard for samfunnsmedisinske EDB-verktøy Dette er ypperlige "gratis"-programmer (Public Domain) for samfunnsmedisinsk virksomhet fra CDC, Atlanta, USA og WHO, som er tilgejngelig over internett eller kan bestilles fra prosjektet "Norsk Epi Info" (27).
Disse programmene har på kort tid blitt standard programvare for registrering og analyse av spørreskjema, oppbygging av databaser, ved bruk av epidemiologiske kartlegginger og statistiske analyser. Programpakken Epi Info benyttes også i mange norske kommuner, ved fylkeslegekontorene, i Statens helsetilsyn, ved Folkehelsa, ved universiteter og ved sykehus (28). Epi Info anbefales pga. sine omfattende og allsidige muligheter til bruk i epidemiologisk feltarbeid verden over. Epi Info og Epi Map er et resultat av et omfattende samarbeid mellom medisinere, statistikere og dataeksperter ved mange universiteter og helseinstitusjoner i flere land.
Epi Info forbedres stadig og videreutviklingen går nå mot tilpassing for Windows, OS/2 og Macintosh. Siste utgave for DOS, Epi Info 6, kom i 1994 med nytt grensesnitt for bruk av mus og med mange forbedrede og nye funksjoner, både for informasjonsutveksling og statistisk analyse.
Epi Map er et spesialprogram for illustrasjon av statistiske data på kart. Norske fylkes- og kommunegrenser til bruk i Epi Map er utarbeidet i prosjektet Norsk Epi Info i samarbeid med og frikjøpt av Statens kartverk for bruk sammen med Epi Map til helserelaterte formål. Epi Map er utviklet for å presentere statistiske data på kart, f.eks. forhold i kommune, distrikt, fylke o.l. for å få bedre oversikt, kunne sammenligne og planlegge forbedringer eller nye tiltak. Data kan registreres inn direkte eller overføres fra Epi Info- eller dBasefiler og kan ha alle former av numeriske verdier, det vil si antall, frekvenser, måleverdier osv.
Et praktisk eksempel er gitt i MSIS-rapport 1995 nr. 44 om bruk av postnummer, Epi Info og Epi Map i lokalt epidemiologisk arbeid(29). Kartgrensene er registrert som et stort antall koordinatpunkter. Hvert område, land, provins, stat, fylke, by eller bygninger må alle fremstilles som lukkede polygoner (med heltrukne grenser).
Allmennlegetjenesten - Kvalitetssikring og resultatvurdering
I henhold til lov om statlig tilsyn med helsetjenesten (31), skal enhver som yter helsetjeneste etablere internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift. Fylkeslegen skal påse at alle som yter helsetjenester har etablert internkontrollsystem og fører kontroll med sin egen virksomhet på en slik måte at det kan forebygge svikt i helsetjenesten.
Resultatvurdering er nødvendig både som et ledd i rapporteringen til staten (f.eks. årsstatistikk til Statistisk sentralbyrå) og som et ledd i kvalitetssikring av tjenestene. Relevant statistikk for disse formålene vil omfatte tall og indikatorer som kan beskrive: · Brukere: f.eks. statistikk over ulike grupper av brukere (andel av kvinner, andel av pasienter i ulike aldersgrupper). · Legesøking: f.eks. oversikt over antall kontakter i en gitt tidsperiode, over ulike kontakttyper, ventetid, etc. · Helseproblemer: f.eks. oversikt over ulike typer helseproblemer (diagnoser), sykelighet, dødelighet, etc. · Virksomhet: f.eks. oversikt over antall og typer henvisninger/rekvisisjoner som en lege har utstedt i en gitt tidsperiode, over ulike typer medikamenter forskrevet (forskrivingspraksis), osv. · Drift: f.eks. om kapasitet og utnyttelse av kapasiteten, om ressurser og ressursutnyttelse, om produktivitet, osv. Den norske lægeforening arbeider med å få i stand et felles basis datasett for alle de medisinske spesialitetene (32). Sosial- og helsedepartementet / Statens helsetilsyn ser at det er et behov for indikatorer som kan gi et bedre styringsgrunnlag og tilsyn med allmennlegetjenesten (33, 34).
| Resultater | ||
|---|---|---|
| 1. Brukere | ||
| Kjønn | Sykebesøk og konsultasjoner samlet | Prosentandel kvinner |
| Alder | Sykebesøk og konsultasjoner samlet | Prosentandel over 70 år Prosentandel under 7 år |
| Yrkesstatus | Sykebesøk og konsultasjoner samlet | Prosentandel trygdede Prosentandel yrkesaktive |
| Gjestepasienter | Sykebesøk og konsultasjoner samlet | Prosentandel annen kommune |
| 2. Legesøking | ||
| Antall kontakter | Sykebesøk og konsultasjoner samlet for innbyggere i kommunen, praksis, pasientliste alders- og kjønnsjustert | Kontaktrate pr. år pr. innbygger |
| Kontakttype | Summen av: Enkel pasientkontakt m/fremmøte Enkel pasientkontakt u/fremmøte Konsultasjon Sykebesøk | Prosentfordeling av alle typer kontakter Prosentfordeling mellom kontakter på legevakt og i kontortid |
| Ventetid | Timebestilling | Gjennomsnittlig antall dager fra time er bestilt til konsultasjon finner sted for et nytt tilfelle |
| Hastegrad | Konsultasjoner i kontortiden | Prosentfordeling akutte og kroniske lidelser |
| 3. Helseproblemer | ||
| Diagnose | Sykebesøk og konsultasjoner samlet, kommunens innbyggere, alders- og kjønnsjustert | Kontaktrate pr. 1000 innbyggere pr. år for: Infeksjonssykdommer Nakke/skulder problemer Ryggproblemer Psykiske lidelser Astma/allergi/eksem Høyt blodtrykk Iskemisk hjertesykdom Diabetes Kreftsykdommer Underlivsplager - kvinner Sv.skap/cyt./prevensjon Helseattester/helsekontroll Skader og ulykker |
| 4. Virksomhet | ||
| Medikamentforskrivning | Konsultasjoner i kontortiden, alders- og kjønnsjustert | Resepter pr. 100 kontakter: Blåresepter B-resepter Hvit-resepter Ant. tabl. pr. B-resept |
| Henvisninger og rekvisisjoner | Konsultasjoner i kontortiden, alders- og kjønnsjustert | Henv. 2. linje pr. 100 kontakter Rekv. fysioterapi pr. 100 Rekv. rtg. pr. 100. |
| Laboratorieprøver | Konsultasjoner i kontortiden, alders- og kjønnsjustert | Antall blod- og urinprøver pr. 100 kontakter fordelt på: - eget laboratorium - eksternt laboratorium Cytologiprøver pr. 100 kontakter kvinner > 20 år |
| Sykemeldinger | Konsultasjoner i kontortiden, justert for andelen yrkesaktive | Nye sykmeldinger pr. 100 kontakter yrkesaktive Sum sykmeldingsdager pr. 100 kontakter yrkesaktive |
| 5. Drift | ||
| Kapasitet | Antall timer pr. uke avsatt/-avtalt til kurativt arbeid | Årsverk pr. 1000 innbyggere Dekningsgrad |
| Utnyttelse | Antall timer pr. uke reelt brukt til kurativt arbeid når fravær, permisjoner, ubesatte stillinger, overtid, hjemmearbeid etc. er medregnet | Årsverk pr. 1000 innbyggere Utnyttelsesgrad |
| Produktivitet | Antall konsultasjoner i kontortiden | Antall kontakter pr. time (beregnet av utnyttelse) |
| Pris pr. enhet | Netto utgifter Brutto utgifter | Utgifter pr. årsverk opprette (kapasiteten) Utgifter pr. årsverk utnyttet Utgifter pr. konsultasjon |