METODIKK VED GJENNOMFØRING AV
VITENSKAPELIGE UNDERSØKELSER -
MOMENTLISTE av ass.fylkeslege Vegard Høgli (basisliste for introduksjonskurs i epidemiologi og statistikk)
Deskriptive: samle inn bestemte opplysninger uten noen spesiell hypotese
Analytiske: teste en eller flere hypoteser.
Krav til en hypotese:
Entydig formulert. Ikke bruk verdiladede ord. (eks god/dårlig hører hjemme i diskusjonen. Egne vurderinger.)
Den skal uttrykke forhold som er målbare. Eks: Utdanning, inntekt.
Den bør forklare observerte forhold
Valg av populasjon:
Passer populasjonen? Variasjon?
Utvalgsgrupper
Frivillige
personer med kjent sykdom
journalpopulasjon
populasjon der samme person går igjen flere ganger?
Er det mulig å få informasjonen?
Utvalg og representativitet
Randomisert utvalg
Hvem består undersøkelsesmaterialet av?
Hvem møter frem/svarar på skjema, og hvem svarer ikke? (frafallsanalyse)
Se på systematiske dreininger (alder, kjønn, sosioøkonomiske forhold) betydning for fortolkning av funn?
Størrelse på US-gruppen
nøyaktighet i metode
sannsynlige funn i konklusjonen (signifikans) 5%, 1%, styrkeberegning
ressurser
Kontrollgruppe
Skal være lik undersøkelsesgruppen på alle områder unntatt den egenskapen som skal undersøkes.
Randomisering.
Matching (pairing) Eks ,alder, kjønn. Jo mindre undersøkelsen er, jo viktigere er matching. Vanskelig å matche på mer enn 4 variable.
"Sin egen kontroll" Eks. Nytt medikament prøves ut på en pasient som tidligere har brukt annet medikament for samme sykdom.
- Valg av variabler. Sett opp en liste:
VARIABEL
DEFINISJON
SKALA
Alder
Alder, hele år siste fødselsdag oppgitt av pasienten
0-19 år = 1
20-24år = 2
25-29 år = 3
Diagnose
Diagnose på journalen
ICD 8.rev
Hb
Kapillærblod målt med cyanmeth-Hb- metoden
g/dl
Sjekk så:
er definisjonene entydige?
er spørsmålene selvforklarende? (spørreskjema)
krever spørsmålene ett og bare ett svar?
er målingenes nøyaktighet oppgitt?
er variabelen målbar og meningsfull? (eks "sosial status")
kan språket forenkles? (som regel)
kan antall spørsmål reduseres? (som regel)
Metoder for innsamling av data.
Observasjon +/- rtg o.l.
Intervju og selvadministrerte spørreskjema
Skriftlige kilder.
Valg av variabler
«Nøkkelvariable» - essensielle for hypotesen
Universelle variable - eks alder, kjønn etc. (sier noe om representativiteten for materialet. «Hovedkjennetegn». Andre eks: yrke, sivilstand, paritet, etnisk gruppe)
Ordinale (rangordning, men ikke målbare forskjeller, eks god - middels - dårlig) (Dikotome variabel er enten-eller, ja - nei)
Metriske (kan måles, og regnes med. gjennomsnitt osv)
Utforming av spørreskjema bør utprøves en eller flere ganger med pilotundersøkelser på små grupper. Søk råd og veiledning hos flere under utarbeidelsen, ta med deg det beste av råd, men vurder selv (det kan lett vokse deg over hodet, hvis du skal ta hensyn til alle gode råd)
Husk at spørsmål skal ha en logisk rekkefølge, unngå ledende
spørsmål.
Det er fornuftig å sette av plass til frie kommentarer. Det
kan ofte gi verdifull tilleggsinformasjon.
PROTOKOLL
Oppskrift (beskrivelse) som skal foreligge skriftlig, før en tar til med undersøkelse. Skal være kort, maksimalt 3 - 4 sider.
Hensikt med undersøkelsen
Materiale og metode
Beskrive populasjon, utvalg, type undersøkelse, praktisk gjennomføring (intervju, postsendt skjema, manglende svar, kilde for adresseliste)
Tidsplan
Personvern
Dersom det er personopplysninger kreves konsesjon fra datatilsynet. Her skal redegjøres for kilde, oppbevaring, ansvar og utlevering. (Skjema for konsesjonssøknad for studentoppgaver kan fås fra datasekretariatet, Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste, Hans Holmboes gate 22, 5007 Bergen, tlf 55 58 21 17 Telefax: 55 58 96 50.)
Tillatelse til bruk av data andre har samlet inn.
Budsjett og finansieringsplan
Eventuelle planer om publisering. Hva skal skje med rådata etter bruk?
Svar som ikke passer inn i skjema, både-og svar, uleselige skjema, missing data
Dataregistrering
dobbeltregistrering, korrektur
Eventuell eksklusjon fra undersøkelsen fra svarere som ikke skulle være med i utvalget, men som av en eller annen grunn er dukket opp der (for eksempel mann i et gynekologisk materiale)
Ender opp med en rådatafil
3. Databearbeidelse
Vasking av rådata. Se gjennom utlisting. Plukk ut åpenbare feilregistreringer eller verdier som ligger utenfor det teoretisk eller praktisk mulige.
Gruppering av verdier
Orienterende tabeller, finne ut hva som gir mening, gå videre på dette, teste hypoteser.
4. Vurdering av resultater Sjekke resultater mot hypoteser. Lete etter confounding variables.
Om bruk av tabeller: Ofte en syntese av flere tabeller. Ikke trett leseren med for mange tabeller. En tabell skal kunne leses uavhengig av teksten. Obs fullstendige og dekkende tabelloverskrifter og kolonnetitler.
I mange tilfeller kan en grafisk fremstilling være illustrativ, men må være lettfattelig.
Diskusjonsdelen er en viktig del av rapporten. Her skal en trekke essensen ut av funnene. Ikke gjenta tabellene, men forklar hva innholdet formidler. Vis til andres arbeid der det er naturlig (litteraturreferanse).
Sluttråd Trekk ut det vesentligste. Arbeid med språk og logikk. Unngå rotete fremstillinger.
Har du testet hypotesen?
Er det samsvar mellom protokoll og undersøkelse?