Forts.  

For 1989-årskullet hadde barn født på slutten av året nettopp fylt to år. Vaksinasjonsdekningen er derfor noe lavere for det siste årskullet. Det vil alltid være et etterslep i vaksinasjoner til godt over to års alder, f.eks. at vaksinasjon utsettes pga. midlertidig sykdom, at barnet flytter etc. Rettidig vaksinasjon skal etter det nasjonale vaksinasjonsprogram være avsluttet før to års alder. For det siste årskullet er det beregnede resultatet det man kan kalle "rettidig" vaksinasjonsdekning.

Variasjon i kalkulert nasjonal vaksinasjonsdekning Årsstatistikken viser at vaksinasjonsfrekvensen i kommunene på landsbasis forholder seg som en normalfordelt kurve omkring 100 % dekning. Helsedirektoratet tilskrev fylkeslegene at de ikke kunne akseptere en vaksinasjonsprosent så lav som 50-60%. Samtidig har enkelte kommuner i flere fylker ifølge årsstatistikken en vaksinasjonsdekning på 150-160 % eller høyere.

Variasjonen skyldes at man har problemer både med teller og nevner i regnestykket. Helsesøstrenes manuelle registreringsrutiner for statistiske oppgaver, som danner grunnlaget for telleren, kan være mangelfulle. Nevneren er oftest basert på opplysninger om barnepopulasjonen og blir korrekt bare dersom det forutsettes at fødselstall og inn og utflytting i kommunen er stabilt eller at slike forhold blir nøye registrert og tatt med ved beregning av vaksinasjonsdekningen.

Mulige feilkilder ved beregning av lokal vaksinasjonsdekning kan være:

- Underregistrering av vaksinasjoner. Dette skjer både ved manuelle rutiner og ved EDB-registrering. Ved bruk av helsestasjonenes manuelle statistikkskjema, som skal fylles ut etter hver vaksinasjon, er det lett å glemme avkryssingen i en travel arbeidssituasjon. Ved bruk av EDB vil imidlertid ulike purresystemer føre til korrigering; det kommer melding om uvaksinerte barn og feilen blir oppdaget.

- Nevneren er et estimat for barnepopulasjonen som ikke tar tilstrekkelig hensyn til inn og utflytting i 1øpet av året. Barnefamilier flytter ofte (4). Dersom man forutsetter at inn- og utflytting er lik og at vaksinasjonsdekningen er tilnærmet lik i henholdsvis inn- og utflyttingskommunen, blir estimatet riktig. Totalt for landsbasis vil beregningsmåten gi et tilfredsstillende resultat, men for kommuner med små barnekull og en del flytting, gir beregningsmåten ofte betydelige feil. Det kan derfor diskuteres om det er hensiktsmessig å rapportere vaksinasjonsdekning på kommunenivå basert på den beregningsmåten Statistisk sentralbyrå benytter. En nøyaktig beregning av vaksinasjonsdekningen betinger at man kan foreta opptellinger for det enkelte barns vaksinasjonsstatus og samtidig kjenne den aktuelle barnepopulasjon i den tidsperiode man etterspør vaksinasjonsdekningen for. Dette kan gjennomføres manuelt, men byr på problemer avhengig av kommunestørrelse, antall helsestasjoner og arkivsystemer. Metoden benyttes ved hvert årsskifte i Sverige i dag, mens nasjonale EDB-systemer er foreslått (11). Som rutine er denne metode kun rasjonell gjennom et EDB-system hvor alle vaksinasjoner og innog utflytting registreres fortløpende, samtidig som vaksiner satt i andre kommuner etterregistreres ved tilflytting. Dersom man har et slikt system, kan man beregne vaksinasjonsdekningen for ønskede perioder og spesielle distrikter, enten for ett barneårskull eller for hele barnepopulasjonen i alderen 2- 5 år. Når EDB-systemet har rutiner for sammenlikning med folkeregisteret, kan man anta at alle barn blir registrert i systemet, enten ut fra fødselsmelding til helsekontoret, ved melding om tilflytting, ved at foreldre tar kontakt eller ved melding om barn som ikke er registrert ut fra rutinemessig samkjøring med folkeregisteret. Dette forutsetter at folkeregisteret er tilgjengelig på EDB og at man benytter fullt fødselsnummer for barna. Dette foreligger sjelden ved første registrering og må derfor senere etterregistreres.

En sjelden gang blir det satt overtallige vaksiner, altså utover det anbefalte program. Dette kan skyldes at tidligere vaksinasjoner ikke er notert i helsekortet eller at det er usikre opplysninger ved tilflytting fra utland. Dette representerer trolig ikke noen helserisiko og er en minimal feilkilde i vaksinasjonsstatistikken. Denne type "feil" medfører ikke at man i et program for vaksinasjonsberegning oppnår over 100% dekning. Selv om enkelte barn planlagt eller ved feiltakelse får ekstra vaksiner, kan programmet stoppe beregningen når normal antall vaksiner etter nasjonalt vaksinasjonsprogram er satt, i samsvar med skjemaene for årsstatistikken.

Bruk av lokalt EDB-verktøy gir en god oversikt over barnepopulasjonen, inn- og utflytting, fordeling av barn i helsesøsterdistrikter og sikrer oppfølging av helsekontroller og vaksinasjoner. Så lenge det manuelle helsekort er hovedjournal, som trolig er det mest praktiske og kostnadseffektive i mange kommuner, medfører imidlertid registrenngsarbeidet en merbelastning for den enkelte

helsesøster. Derimot forenkles mange kontorrutiner og statistiske oppgaver.

Vaksinasjonsdekningen for Sandefjord kommune oppfyller målene for vaksinasjonsdekning for hele den undersøkte perioden for barn født fra 1983 til 1989. Uten at man tidligere hadde sikker dokumentasjon, antok helsesøstrene at vaksinasjonsdekningen var tilfredsstillende også før innføring av EDB. Undersøkelsen bekreftet dette. Helsesøstre er kjent som dyktige når det gjelder oppfølging av vaksinasjoner og tiltak for barn med behov for spesielle tiltak. Det manuelle helsekort for barn har vist seg å være et godt arbeidsredskap også til slike formål.

En gjennomsnittlig forbedring av vaksinasjonsdekningen med 1% for årskullene etter innføring av EDB, er en marginal gevinst og ikke statistisk signifikant. En slik gevinst forsvarer ikke kostnader ved innføring av EDB-system. Men summen av de mange andre fordeler ved et spesialtilpasset EDB-system gjør at helsesøstrene ønsker å fortsette med og videreutvikle systemet. Gevinsten ligger i effektivisering av kontorrutiner, god faglig oversikt og et godt redskap for kvalitet i overvåking av vaksinasjoner og oppfølging av andre oppgaver ved helsestasjonene. Samtidig vil meldinger til og fra den fremtidige nasjonale vaksinasjonsdatabase (SYSVAK), som er planlagt etablert (12), lett kunne utføres elektronisk.

1. Lie KK. Falske kontraindikasjoner og unødvendige utsettelsesgrunner ved vaksinasjoner MSIS 1991, 19: uke 4.

2. Lie KK, Nøkleby H. Reelle kontraindikasjoner/ utsettelsesgrunner for vaksinasjoner. MSIS 1991 19: uke 11.

3. Veiledning om vaksinasjon. Oslo: Helsedirektoratet, 1990.

4. Heian F, Misvær N. Helsestasjonsboka. Oslo: Kommuneforlaget, 1989.

5. Smith A. Virkninger av forebyggende helsearbeid. Tidsskr Nor Laegeforen 1988; 108: 2946.

6. Solberg LK, Magnus P, Bakketeig L. Vaksinasjonsdekning og flytting i småbarnfamilier. Tidsskr Nor Lægeforen 1988; 108: 3001- 3.

7. Ree AO. Administrative og samfunnsmedisinske EDB-systemer for kommunehelsetjenesten. Tidsskr Nor Lægeforen 1987; 107: 389-92.

8 Årsstatistikk for kommunehelsetjenesten 1989. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 1990.

9. Årsstatistikk for kommunehelsetjenesten. Utdrag for årene 1988-90. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 1989-91.

10. Rundskriv IK-28/90 til landets fylkesleger om årsstatistikken 1989, vaksinasjonsdekningen. Oslo: Helsedirektoratet, 1990.

11. Iwarson S. Utvecklingstendenser på vaccinområdet. Läkartidningen 1989; 86: 3H-2.

12. Orientering om SYSVAK - status og utviklingstrekk. Brev til landets fylkesleger. Oslo: Helsedirektoratet, 1992.