(Samfmhb4.doc/AOR/06.10.94)

Arnt Ole Ree

Alle bør være kjent med hovedområdene for bruk av informasjonsteknologi i helsevesenet generelt. En god og oppdatert oversikt finnes i boka Informasjonsteknologi i helsesektoren (1).

Temaet for EDB-samlingen forutsetter elementær kunnskap om og erfaring med bruk av PC, noe kjennskap til operativsystemet MS-DOS, Windows og bruk av tekstbehandling. Har man ikke hørt om slike fenomener, er tiden inne til å anskaffe en av de mange håndbøker, som fås hos alle bokhandlere (2).

- tekstbehandling, post- og saksbehandlingssystemer

- standardprogrammer som regneark og databaseverktøy (3)

- registrering og analyse av administrative og samfunnsmedisinske data i kommunehelsetjenesten (4)

- analyse av aggregerte data, f.eks. SSBs "Hjuldiskett" (5) eller av lokale registre (f.eks. anonymiserte konsultasjonsdata)

- bruk av statistikkverktøy (6,7,8)

- datakommunikasjon f.eks for

- søking i fag- og litteraturdatabaser (11)

- bruk av generelle databaser (f.eks. Datatorget)

- bruk av søkesystemer for fagbøker og veiledningsmateriell (12,13)

- bruk av spesielle analyse- og presentasjonsverktøy f.eks. geografiske informasjonssystemer (GIS) (14).

For samfunnsmedisinere flest er det viktig å kunne fremskaffe, analysere og tolke et variert datagrunnlag og å benytte resultatene fra denne prosessen som grunnlag for beslutninger om daglig drift, i budsjettkontroll og i planlegging av nye tiltak.

De opplysningene man ønsker foreligger oftest ikke på en slik måte at de kan benyttes direkte uten en videre bearbeidelse. I dag befinner vi oss imidlertid i en situasjon hvor kunnskap om faget samfunnsmedisin og bruk av EDB, maskinvare, dataprogrammer og datagrunnlag er tilgjengelig samtidig og kan utnyttes uten for stor innsats av tid eller penger.

En god introduksjon om premisser for, utforming av og praktiske forhold ved gjennomføring av intervensjonsundersøkelser, finnes i en lærebok utgitt av UNDP/WHO (15). Her gis bl.a. en instruktiv gjennomgang av fordeler og ulemper ved ulike undersøkelsesmetoder, råd for utforming og bruk av spørreskjema og veiledning i organisering og gjennomføring av en undersøkelse. Et eget kapittel er viet ulike praktiske forhold ved bruk av datamaskiner ved registrering og analyse.

Ved innsamling og analyse av samfunnsmedisinske data bør man benytte standard dataformater. Utviklingen av dataprogrammer og brukergrensesnitt går nå fra kommandostyrte MS-DOS programmer mot bruk av grafiske brukergrensesnitt (f.eks. Windows) og bruk av pek-og-klikkmetode (mus). Kunnskap om organisering av datagrunnlag, om datafiler, dataformater og hvordan man kan sortere, koble og utveksle datafiler, er imidlertid like viktig i et grafisk brukergrensesnitt. Premisser for og fallgruver ved statistisk analyse er også uavhengig av brukergrensesnitt.

Datafiler kan foreligge i en rekke tekst- eller databaseformater. For mange samfunnsmedisinske formål har det vært vanlig å benytte MS-DOS og ASCII som bruksstandard (16). Forøvrig er dBase-formatet utbredt og benyttes bl.a. i "Hjuldisketten" (5) og kan derfor leses direkte av f.eks. Epi Info og Epi Map.

Epi Info (17) og Epi Map (18) som standard for samfunnsmedisinske EDB-verktøy

Dette er ypperlige "gratis"-programmer (Public Domain) for samfunnsmedisinsk virksomhet fra CDC, Atlanta, USA og WHO, som for tiden også kan bestilles fra prosjektet "Norsk Epi Info" (19). Disse programmene har på kort tid blitt standard programvare for registrering og analyse av spørreskjema, oppbygging av databaser, ved bruk av epidemiologiske kartlegginger og statistiske analyser. Det er i dag over 40 000 registrerte brukere pluss alle de som på oppfordring fra utgiverne har kopiert programmet fra kolleger og venner. Programpakken Epi Info benyttes også i mange norske kommuner, ved fylkeslegekontorene, i Statens helsetilsyn, ved Folkehelsa, ved universiteter og ved sykehus (20). I regi av Offentlige legers landsforening er det arrangert en rekke introduksjonskurs med praktiske øvelser. Programpakken er også standardverktøy ved Nordiska hälsovårdhögskolan, Göteborg, ved folkehelseutdanningen ved Universitetet i Tromsø, ved kommunelegekurset ved Folkehelsa. Epi Info anbefales pga. sine omfattende og allsidige muligheter til bruk i epidemiologisk feltarbeid verden over (15). Epi Info og Epi Map er et resultat av et omfattende samarbeid mellom medisinere, statistikere og dataeksperter ved mange universiteter og helseinstitusjoner i flere land. Det offentlige har investert store beløp i utviklingen, slik at om programvaren er gratis, har den kvaliteter som ofte kan måle seg med kostbare kommersielle programpakker. Epi Info forbedres stadig og videreutviklingen går nå mot tilpassing for Windows, OS/2 og Macintosh. Siste utgave for DOS, Epi Info 6, kom i 1994 med nytt grensesnitt for bruk av mus og med mange forbedrede og nye funksjoner, både for informasjonsutveksling og statistisk analyse.

Epi Map er et spesialprogram for illustrasjon av statistiske data på kart (18). Norske fylkes- og kommunegrenser til bruk i Epi Map ble utarbeidet i prosjektet Norsk Epi Info i samarbeid med og frikjøpt av Statens kartverk for bruk sammen med Epi Map til helserelaterte formål i 1994. Epi Map er utviklet for å presentere statistiske data på kart, f.eks. forhold i kommune, distrikt, fylke o.l. for å få bedre oversikt, kunne sammenligne og planlegge forbedringer eller nye tiltak. Data kan registreres inn direkte eller overføres fra Epi Info- eller dBasefiler og kan ha alle former av numeriske verdier, det vil si antall, frekvenser, måleverdier osv. Kartgrensene er registrert som et stort antall koordinatpunkter. Hvert område, land, provins, stat, fylke, by eller bygninger må alle fremstilles som lukkede polygoner (med heltrukne grenser).

Valg av statistikkverktøy kan imidlertid være vanskelig fordi tilbudet er omfattende. En god oversikt over mulighetene i de åtte mest kjente programpakkene som f.eks. SAS og SPSS finnes omtalt i Tidsskrift for Den norske lægeforening i 1989 (6). Senere har flere av disse programpakkene kommet i Windows-utgave.

En norsk programpakke, NSDstat, (7) er tatt i bruk i Samfunnsmedisinutdanningen i Finnmark. Legeforeningen har inngått en felles innkjøpsavtale med redusert pris for anskaffelse (ca. 3 000 kr) og den årlige lisensavgift (50% av innkjøpspris). Programpakken inneholder alle nødvendige statistiske funksjoner for samfunnsmedisinsk hverdagsbruk. Fordelen med programpakken er at den er norsk og enkel å lære å bruke, men den har begrensninger når det gjelder programmeringsverktøy for mere avansert og integrert bruk i en større sammenheng, sammenlignet med f.eks. Epi Info.

Veiledningsgruppen bør i fellesskap drøfte erfaringer fra og prøve ut et eller flere av de nevnte EDB-verktøy. Som minimum bør man fremskaffe kopier av de fleste tidsskriftartiklene fra litteraturlisten og fordele referentoppgaver. For å gjennomføre samtlige øvingsoppgaver forutsettes det at man har fremskaffet følgende:

- en standard PC med harddisk

- et modem og en telefonlinje

- programdiskettene for Epi Info og Epi Map

- Epi Info informasjon med beskrivelse av programvaren

- "Hjuldisketten" fra SSB

- en anonymisert datafil fra et legekontorsystem

- elektroniske utgaver av prosedyrepermer

Til samlingen må man ha en ressursperson med kjennskap til datamaskin og programvare og med tro på at ting kan lykkes, selv under en demonstrasjon (da alt som kan gå galt oftest gjør det!)

Under installasjon får man anledning til å utprøve bokstavbetegnelser for diskettstasjon og harddisk, iakta utpakking av komprimerte datafiler m.m. En lærerik

og instruktiv 30 minutters introduksjonsvideo for Epi Info kan lånes gratis på nærmeste fylkeslegekontor.

1. Lag utkast til en enkel spørreskjemaundersøkelse med et fåtall variabler.

2. Diskuter undersøkelsesdesign, protokoll, hypoteseformulering, feilkilder, ønskede analyser etc.

3. Lag spørreskjemaet ved hjelp av tekstbehandleren Eped i Epi Info, register en del tenkte svarskjema ved funksjonen Enter og prøv analysemodulen, Analysis.

4. Bruk av opplæringsprogrammene i Epi Info (f.eks. Study design via EpiAid i Eped og Tutorials i Analysis) er en effektiv demonstrasjon av de pedagogiske verktøy som er innebygget i Epi Info.

5. Analyse av en datafil med anonymiserte konsultasjonsdata fra et elektronisk pasientsystem, tilrettelagt for Epi Info (f.eks. i dBase-format). Velg dataelementer basert på forslag til MBDS (Minste Basis Data-Sett) for samfunnsmedisinsk analyse av data fra allmennmedisinsk virksomhet, utarbeidet av Felles primærmedisinsk EDB-utvalg (21). Forsøk ved tabell-funksjonen i analysedelen av Epi Info å fremstille rapporter ut fra foreliggende datasett.

Epi Info manualen inneholder et humoristisk kapittel omkring praktisk bruk av datamaskiner i epidemiologisk feltarbeid.

Statistisk sentralbyrå utgir nå (i forbindelse med Helse- og sosialdepartementets styrings- og informasjonssystem) en datadiskett (5) med en rekke befolkningsdata og sosioøkonomiske variabler foruten kommunehelsetjeneste-statistikk for alle landets kommuner. Innholdet på disketten er komprimert og må installeres gjennom en egen rutine. Følg veiledningen og velg dBase dataformat, da både Epi Info og Epi Map kan lese dBase-filer direkte.

Disketten inneholder en kort tekstfil (les.meg) med brukerinstruksjon. Et spesielt program på disketten (filectrl.com), er egnet til å kunne se på innholdet av tekstfilene. Ofte er en papirutskrift bedre.

1. List ut en oversikt over datafilene på "hjulkatalogen".

2. Skriv ut instruksjonsfila (les.meg).

3. Skriv ut tekstdokumentet (kortvar.dok) som inneholder forklaring til forkortede variabelnavn (innholdet i dataregisteret) for hver datafil. Den er grei å ha når du senere skal forsøke å sammenligne helsestatistikk fra forskjellige kommuner.

For videre bruk av "Hjuldisketten" egner Analyse-delen av Epi Info seg meget godt. Epi Map kan med kart og farger illustrere likheter og ulikheter mellom kommuner, f.eks. for et fylke (husk å angi datafiltype *.dbf for å lese inn dBase-filer i Epi Info og Epi Map). Sammenligninger i form av rater er alltid mere relevant enn totalantall. På "Hjuldisketten" finnes folketallet for alle kommuner, også fordelt i aldersgrupper, slik at det er relativt enkelt å beregne rater ved bruk av Epi Info. Det foreliger nå grensefiler for bydeler i de største byene som passer med bydelsdata f.eks. på Hjuldisketten.

BBS = Bulletin Board Systems er oppringbare databaser.

Den ansvarlige for driften kalles "Sysop" (system operator). Bruken av oppslagstavlene, f.eks. for å delta i "konferanser", (legge igjen meldinger, spørre om råd eller diskutere ulike tema), eller for å overføre gratisprogrammer, er oftest gratis.

Oppgaven forutsetter en elementær innføring i sammenkopling av en PC og et modem og bruk av et datakommunikasjonsprogram (22). Her er det kort sagt mange muligheter og enda flere potensielle feilkilder. Dersom det virker har man som regel hatt flaks.

En god demonstrasjon vil være en oppkopling mot Folkehelsa BBS, registrering av en ny bruker, litt lesing i noen konferanser og inntasting av en åpen melding til en konferanse samt en privat postmelding til en kollega. For å få tak i gode råd og kommunikasjonsprogram kontakt Folkehelsa BBS per brev eller telefon.

Dataprogrammer og brukerveiledninger ved oppslagstavler er oftest "pakket" eller komprimert for å spare lagringsplass og tellerskritt ved overføring. Slike programmer må pakkes ut før bruk, helst på en egen katalog på harddisken, slik at du ikke mister oversikten.

Installer prosedyrepermen for Telemark (23) (utviklet i søkesystemet Expert Help) og deretter tilsvarende for Møre og Romsdal (24) (utviklet i hypertekstprogrammet HyperWriter). Finn ut av likheter og ulikheter når det gjelder funksjonalitet og muligheter (25). Et alternativ er NSAMs diskettutgave av handlingsprogrammet for høyt blodtrykk (26), som også er utviklet i HyperWriter.

Litteratur

1. Solheim B, Lie A (red). Informasjonsteknologi i helsesektoren. Oslo: Universitetsforlaget, 1994.
2. Innføring i MS-DOS 6.0. Sandefjord: Easy Data as, 1993.
3. Sharma SP. Databaser - et verktøy vi bruker altfor lite. Utposten 1993; 22: 156-9.
4. Ree AO. Administrative og samfunnsmedisinske EDB-systemer for kommunehelsetjenesten. Tidsskr Nor Lægeforen 1987; 107: 389-92.
5. Styrings- og informasjonshjulet 1994. Sammenligningstall for kommunene på diskett. Oslo: Statistisk sentralbyrå, seksjon for helse, trygd og sosiale forhold, 1994. (Bestillingstelefon 22 86 45 00).
6. Hannisdal E, Laake P, Solberg HE. Statistikkpakker for personlige datamaskiner. Tidsskr Nor Lægeforen 1989; 109: 223-6.
7. Statistikkpakke for hverdagsbruk. NSDstat løser et problem. Tidsskr Nor Lægeforen 1992; 112: 1505.
8. Høgli V. Epi Info - Gratis, fullverdig EDB-verktøy for statistikk i epidemiologi og klinikk. Tidsskr Nor Lægeforen 1992; 112: 2580.
9. Stenklev NC. Elektronisk møtested for helsearbeidere. Tidsskr Nor Lægeforen 1992; 112: 1992.
10. Leer J. Elektronisk post. Utposten 1993; 22: 292-3.
11. Stenklev NC. Grateful Med - universalnøkkel til Medline? Tidsskr Nor Lægeforen 1990; 110: 1871.
12. Inneklimaveilederen. Oslo: Teknologisk Institutt, 1992.
13. Basis - økologisk database. Oslo: Norsk Byggtjeneste, 1993.
14. Ree AO. Modeller og spesifikasjoner for informasjonssystemer i det forebyggende helsearbeid. Artikkelserie om GIS i miljørettet helsevern. Teknisk Hygienisk Forum nr. 3, 1992: 16, nr. 4, 1992: 22, nr. 1, 1993:10.
15. Smith PG, Morrow RH. Methods for field trials of interventions against tropical diseases: A 'toolbox'. New York: Oxford University Press, 1991.
16. Offenlige legers landsforening. MS-DOS og ASCII som samfunnsmedisinsk bruksstandard. Tidsskr Nor Lægeforen 1989; 109: 241.
17. Dean AG, Dean JA, Burton AH, Dicker RC. Epi Info: A General-Purpose Microcomputer Program for Public Information Systems. American Journal of Preventive Medicine, 1991; 7: 178-82.
18. Dean JA, Burton AH, Dean AG, Brendel, KA. Epi Map: a mapping program for IBM-compatible microcomputers. Atlanta, Georgia, USA: Centers for Disease Control and Prevention, 1993.
19. Norsk Epi Info. Postboks 2025, Sandefjord kommune, 3237 Sandefjord. Telefon 33456076. Telefax 33456070
20. Ree AO. Epi Info og Epi Map som norsk standard for samfunnsmedisinsk EDB-verktøy. Teknisk Hygenisk Forum nr. 4, 1993:14.
21. Spesialforeningenes innstillinger til Minste Basis Data-Sett (MBDS) og Grunnleggende Kravspesifikasjoner. Lysaker: Den norske lægeforening, 1991.
22. Selmer-Andersen S. Moderne datakommunikasjon - som personlig verktøy. Oslo: A/S Allers Familie-Journal, 1993.
23. Prosedyreperm for Telemark legeforening v/ Gisle Roksund, Postboks 27, 3701 Skien. Telefon 35581500. Telefax 35581529.
24. Prosedyreperm for Møre og Romsdal legeforening, v/ kommunelege Ola Lilleholt, 6657 Rindal. Telefon 71665217. Telefax 71665860.
25. Leer J. Om EDB-versjoner av prosedyrepermer. Telemarkspermen og Mørepermen. Utposten 1993; 22: 259.
26. Høyt blodtrykk. NSAMs handlingsprogram. Utredningsrapport nr U 3, 1993. Verdal: Samfunnsmedisinsk forskningssenter (Folkehelsa), 1993. Telefon 74077144. Telefax 74077095.