Om Riksrevisjonens undersøking medisinsk kodepraksis i
spesialisthelsetjenesten – Dokument 3:5 (2016−2017)
Medisinsk koding betyr å omsette tekstlige beskrivelser av diagnoser og
prosedyrer i pasientjournalen til koder. Ved å bruke koder i stedet for vanlige
diagnoser kan aktører i helsesektoren bruke informasjonen til statistikk,
helseovervåkning og forskning. Et viktig formål med medisinsk koding er derfor å
få oversikt over sykdommer i befolkningen, og hvordan forekomsten av sykdommer
varierer med tid og sted. Videre danner kodene grunnlag for administrasjon,
finansiering, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester i hele
beslutningskjeden, fra Helse- og omsorgsdepartementet og ned til de ulike
avdelingene ved sykehusene.
Målet med undersøkelsen har vært å belyse hvordan helseforetakene sikrer at de
medisinske kodene kan brukes til styring og finansiering.
Pressemelding 28-03-2017: SvakKodekvalitetGarUtOverStyringenAvSpesialisthelsetjenesten.pdf
Sammendrag: Sammendrag35.pdf
Hovedrapport: Dokument 3:5 (2016−2017)
Nasjonal internrevisjonen i 2011 - Helsedirektoratet i samarbeid med internrevisjonen i de regionale helseforetakene
pekte på en rekke områder og ga anbefalinger om tiltak for oppfølging av medisinsk til de regionale helseforetakene.
Revisjonen av ISF-tilskuddet for 2008 skulle undersøke om kodekvaliteten ved helseforetakene er forbedret, og om grunnlaget for de statlige bevilgningene er korrekt. Undersøkelsen vurderer ikke kvaliteten på den medisinske behandlingen. Medisinsk undersøkelse og behandling skjer på grunnlag av opplysninger i pasientjournal, og ikke registrering til NPR. Revisjonen omfatter de samme pasientgruppene som var med i 2003-revisjonen, jf. nedenfo.
Undersøkelsen viser at feilkodingen fortsatt er betydelig, og at feilkodingen av hoveddiagnoser fortsatt er på tilnærmet samme nivå som i 2003. I 2008 ble hoveddiagnose feilkodet i 36,2 prosent av oppholdene som inngikk i undersøkelsen, mot 37,8 prosent i 2003. Departementet opplyser å ha jobbet med tiltak på dette området gjennom flere år, men ut ifra resultatene i undersøkelsen stiller Riksrevisjonen spørsmål ved om arbeidet har hatt tilstrekkelig progresjon og prioritet. Undersøkelsen viser at 24,5 prosent av de undersøkte pasientoppholdene er klassifisert i feil diagnoserelatert gruppe (DRG), noe som innebærer at de undersøkte sykehusene isolert sett med riktig medisinsk registrering ville ha fått et annet refusjonsbeløp for nesten hvert fjerde av de undersøkte pasientoppholdene. Etter revisjonen ble DRG-summen for alle opphold totalt redusert med 5,24 prosent mot 5,14 i 2003. Mye av reduksjonen i 2008 skyldes omgruppering fra komplisert til ukomplisert DRG. En komplisert DRG gir høyere utbetaling til helseforetakene. Riksrevisjonen merker seg at til tross for at kvaliteten på koding av diagnoser synes å være noe forbedret, er endringene i DRG-sum likevel høyere i 2008 enn i 2003. Videre vil Riksrevisjonen påpeke at feilkodingen også har konsekvenser for kvaliteten på pasientstatistikken. Svak kodekvalitet bidrar til å redusere tilliten til at pasientstatistikken kan benyttes som grunnlag for planlegging, styring og evaluering av helsetjenestene lokalt og nasjonalt, og begrenser muligheten til å bruke pasientstatistikken til medisinsk forskning.
Styret og ledelsen i helseforetakene ivaretar ikke i tilstrekkelig grad sitt
ansvar for å etablere systemer som sikrer en god kvalitet for koding av
diagnoser. En viktig årsak til lav kodekvalitet er at hver tredje lege ikke har
fått systematisk opplæring i regelverket. Det er heller ikke etablert rutiner
som sikrer at kodingen og kvalitetssikringen er en del av driften. Resultatene
fra journalrevisjonen basert på 2003 data i 2004, jf.
Dokument nr. 3:2
2004–2005
Riksrevisjonens undersøkelse tar utgangspunkt i journalrevisjonen som ble gjennomført ved 14 av landets sykehus i 2004. Ved de samme sykehusene ble det i 2005 gjennomført en dokumentanalyse av retningslinjer for medisinsk koding og en spørreskjemaundersøkelse blant legene for å få deres synspunkter på rutinene som skal sikre god kodekvalitet. Ved halvparten av de 14 sykehusene er det i tillegg gjennomført intervjuer med avdelingsledere og andre aktører som er sentrale i kodearbeidet ved sykehusene. I fire av de sju sykehusene er sikkerheten rundt IT-systemene kontrollert. Det er gjennomført en analyse av registerdata fra Norsk Pasientregister (NPR) som omfatter alle landets sykehus. Videre er relevante stortingsdokumenter, regelverk og styringsdokumenter til og fra de regionale helseforetakene analysert.
SINTEF Helse - Norsk pasientregister Desember 2006
Håndbok for journalgjennomganger SINTEF Helse
Norsk pasientregister 2006
Statens helsetilsyn mottok 17. februar 2003 informasjon som kunne tyde på feil i forbindelse med koding av diagnoser hos pasienter behandlet ved Sørlandet sykehus HF i Arendal.
Helsetilsynet gjennomførte et særskilt tilsyn med øre-nese-hals (ønh) -avdelingen og nevrologisk avdeling, Sørlandet sykehus HF Arendal i september 2003. Nevrologisk avdeling ble valgt som referanseavdeling. Helsetilsynet besluttet å føre tilsvarende tilsyn med flere sykehus for å få et mer helhetlig bilde av kodepraksis. Helsetilsynet gjennomførte derfor tilsyn med ønh-avdelingen og nevrologisk avdeling ved Helse Nordmøre og Romsdal HF Molde sjukehus og ved Sykehuset Østfold HF Fredrikstad.
Gjennom tilsynene avdekket Helsetilsynet:
Etter Helsetilsynets vurdering tilsier disse funnene en mangelfull kontroll med grunnlagsmaterialet for beregning av inntekter til sykehusene.
Rapport fra
Riksrevisjonen
Dokument nr. 3:2
2004–2005
Riksrevisjonens kontroll
med statsrådens (departementets) forvaltning av statens interesser i selskaper,
banker mv. for 2003
Kontroll av den medisinske kodingen i sykehusene som
danner grunnlaget for innsatsstyrt
Journalrevisjon av 1 400 tilfeldig utvalgte
pasientjournaler for 2003 viste en høy andel feil i kodingen. Resultatene
framgår av Dokument nr. 3:2 (2004-2005).
Utdrag fra pressemelding:
Innsatsstyrt finansiering av somatiske sykehus
En undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at svært mange sykehus mangler
informasjon som er helt nødvendig for at ordningen med innsatsstyrt finansiering
skal fungere som forutsatt. Blant annet gjelder dette opplysninger om
ressursutnyttelse og ventelistepasienter. Etter Riksrevisjonens vurdering har
dette redusert muligheten for fullt ut å få utnyttet potensialet i
finansieringsordningen for å få behandlet flere pasienter.
Stortinget fikk overlevert Dok. nr. 3:6 (2001-2002) - Riksrevisjonens undersøkelse av innsatsstyrt finansiering av somatiske sykehus 14. februar 2002.
KITH bidro Riksrevisjonen i dette arbeidet, som ble gjort på grunnlag av 1999-data.
Fylkesrevisjonen gjennomførte sommeren og høsten 2000 et forvaltningsrevisjonsprosjekt som fokuserte på ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF). Formålet med prosjektet var å bidra til en kodepraksis ved de somatiske sykehusene som var i samsvar med gjeldende regelverk og sikret sykehusene korrekt ISF-refusjon. Foruten å foreta en begrenset undersøkelse av selve kvaliteten på den medisinske kodingen som dannet grunnlag for ISF-utbetalingene søkte fylkesrevisjonen å kartlegge og vurdere sykehusenes opplæringtiltak innenfor ISF-ordningen og sykehusenes egen kvalitetssikring av koding. KITH bidro Fylkesrevisjonen i Sør-Trøndelag i dette arbeidet, som ble gjort på grunnlag av data fra første halvår 2000. I denne undersøkelsen var det registrert feil hoveddiagnose i 35 prosent av pasientoppholdene.