Miljømedicin 1990
BEHOV FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI I MILJØRETTET HELSEVERN PÅ KOMMUNENIVÅ
- EN DISKUSJON AV AKTUELLE OMRÅDER
ARNT OLE REE
Oppgave i Miljømedicin høsten 1990 ved Nordiska hâlsovårdhøgskolan, Gøteborg.
Revidert utgave januar 1991
INNHOLDSFORTEGNELSE
Side
Innledning:
Kommunenes nye oppgaver, behov for nytt verktøy..... 3
Miljøverndepartementets ansvarsområde............... 4
Forventninger til miljørettet helsevern i Norge:
Lov om helsetjenesten i kommunene iverksatt 1984.... 5
Nytt kapittel 4a: Miljørettet helsevern, 1988....... 5
Prosjekt miljørettet helsevern 1989................. 7
Områder for bruk av informasjonsteknologi
i miljørettet helsevern:
Begrepet informasjonsteknologi...................... 8
Kommunikasjon, glem ikke telefon og telefax......... 8
Enkle råd om samfunnsmedisinsk datautrustning....... 8
Elementært: Tekstbehandling, post-, arkiv- og saksbehandlingssystem... 10
Datakommunikasjon, fra diskett til modem............ 11
Elektroniske oppslagstavler......................... 11
Elektronisk post, bl.a. TelemaX.400................. 17
Digitalt foto- og videoutstyr, Scannere m.m......... 18
Elektronisk måle- og registreringsutstyr for støy, gass, lys m.m.. 19
Framtidens arbeidsstasjoner, med CD-ROM?............ 19
Databaser for kunnskapsoppbygging:
Søk i manuelle eller elektroniske bokkataloger, på disketter eller oppringbare databaser............ 20
Brosjyreindexer, idékataloger, m.m................. 21
Lover, forskrifter, regelverk (Lovdata, Medlex)..... 21
Litteraturdatabaser (Medline), MEDIS................ 23
Faktaopplysninger om miljøfaktorer.................. 25
Akuelle opplysninger fra andre kommuner via K-base?. 25
Fylkeslegekontorene som framtidig kompetansesenter.. 26
EDB-system for miljørettet helseverndata:
System for registrering, ajourhold og rapportering
vedr. helse- og miljødata i praktisk forebyggende helsearbeid på kommunenivå.... 26
Eksempel fra Sandefjord kommune..................... 26
KMIS - et omfattende miljøinformasjonssystem........ 27
GIS - Geografisk informasjonssystem:
Hva med et kartinformasjonssystem?.................. 27
Nærmere om GIS - Geografiske informasjonssystemer... 28
Aktuelle områder for stedfestede data i kommunehelsetjenesten... 28
GIST - GIS-Tutorial for PC.......................... 29
Litteraturliste..................................... 30
Vedlegg............................................. 31
Forord
Målsettingen for denne oppgaven var å gi en oversikt over en del muligheter ved bruk av informasjonsteknologi.
En god del av stoffet er av generell karakter, men alt er forsøkt gitt en praktisk miljømedisinsk vinkling.
I løpet av sommeren 1990 var det en møysommelig prosess å samle stoffet. Utviklingen er så raskt at enkelte opplysninger er uaktelle før man får tastet det inn i datamaskinen. I neste utgave av et eller annet datablad beskrives en helt ny teknologi som er verdens beste - i alle fall til neste utgave!
Jeg håper likevel at en del opplysninger kan være tidssparende iforhold til å finne aktuelle instanser som kan gi råd og veiledning, idet jeg har listet opp adresser og delvis telefonnummer i omtalen eller i litteraturlisten.
For de som ikke er interessert i dette temaet her jeg et alternativ: En sammenstilling som redegjør for rådgivning og politisk behandling omkring spørsmålet om en miljøbelastet barnehage skulle nedlegges (flyttes) eller påkostes/ombygges og avskjermes.
Både innemiljø og det eksterne miljø var og er delvis fortsatt uheldig. Det er foretatt en omfattende miljøvurdering av det eksterne og interne miljø.
Det meste er nå utbedret, men endel faktorer kan man vanskelig gjøre noe med, f.eks. biltrafikken på en hovedferdselsåre, - eller det politiske miljø......
Ikke engang med avansert informasjonsteknologi.
Første opplag har etterhvert blitt utdelt til ca. 40 elever ved NHV og senere til ca. 50 kommuneleger. Ingen har spurt etter alternativet om en miljøbelastet barnehage.
Det tyder på liten interesse for miljømedisin eller at ingen kom så langt i forordet...........
INNLEDNING
Alle norske kommuner har nå et felles behov for teknologiske ressurser dersom kommunene skal kunne løse de oppgaver de er pålagt innen det miljørettede helsevern. I tillegg er det behov både for kvalifisert personell, kompetanseoppbygging og metodeutvikling.
Et hensiktsmessig praktisk verktøy for å håndtere de daglige oppgaver vedrørende rådgivning, uttalelser, avtaler, registreringer og forsøk på sammenstilling av informasjon, er kanskje det de fleste helsekontorene savner mest.
Også i plansammenheng er det behov for nye redskaper for å kunne oppfylle lovens krav om oversikt, overvåkning og tiltakskjede innen det miljørettede helsevern.
Et viktig satsningsområde bør være å ta i bruk det verktøy som moderne informasjonsteknologi representerer.
Det synes i dag som enhver bensinstasjon er teknologisk bedre utrustet enn kommunenes helsekontorer.
I det følgende blir det gitt en enkel oversikt over en del viktige muligheter som bør tas i bruk i kommunene.
Dette vil også være i samsvar med den formulerte informasjonsteknologi-satsningen innen helsevesenet.
Ulike "papirversjoner" omtales, da de ofte er framstilt fra en database, men som foreløpig ikke er elektronisk tilgjengelig for andre enn produsenten.
Ofte vil en etterspørsel kunne framtvinge lettere tilgjengelighet og raskere oppdatering.
Et problem er at ledelsen innen de ansvarlige myndigheter ofte har liten eller ingen kompetanse innen informasjonsteknologi. Derved mangler også perspektiv og krativitet innen dette viktige området, slik at utviklingen hemmes.
Miljøverdepartementets ansvarsområde innen miljøovervåkning
SAMORDNING AV MILJØINFORMASJON I NORGE
er et eget prosjekt, hvor prosjektlederen bl.a. beskriver følgende (4):
Miljøverndepartementets hovedfunksjon er å:
-Sikre en bærekraftig utvikling i forholdet mellom natur og mennesker til beste for menneskers helse og velferd.
-Tiltak mot forurensinger.
-Naturvern og kulturminevern.
-Naturressursforvaltning og kartvirksomhet.
-Regional planlegging.
Hovedmålene er:
I . Bedre folks miljøbetingende helse og velferd.
II . Bevare naturens produksjonsevne og mangfold.
III. Bidra til å sikre av naturressursene.
Miljøinformasjon er all beskrivelse av
- natur- og miljøforhold,
- endringene av disse forholdene og
- årsakene til slike endringer.
Miljøinformasjon inndeles i denne sammenheng i
- miljødata
- opplysninger/litteratur om natur og miljø og
- opplysninger om planlagte og pågående prosjekter knyttet til natur og miljø.
Miljødata er
- primærdata
- aggregerte data og
- koplete data knyttet til natur og miljø.
Metoder for overvåking, undersøkelser og analyser av natur og miljø er også miljøinformasjon.
Ansvaret for å samle inn, bearbeide, lagre og distribuere miljøinformasjon i Norge ligger hos en rekke forskjellige fagetater og -institusjoner.
Innen mange fagområder og hos mange produsenter er foreliggende informasjon om miljøet vanskelig tilgjengelig. Innen en rekke fagfelt utnyttes ikke tilgjengelig informasjon om miljøet godt nok. Det forkommer også unødvendig dobbeltarbeid i forbindelse med overvåking av miljøet, innsamling av miljødata m.v.
Dobbeltarbeid kan forekomme på grunn av manglende oversikt over data hos andre. Det kan også forekomme fordi dataene hos andre er så vanskelig tilgjengelige at det finnes regningssvarende å skaffe til veie dataene selv.
Prosjekter og prosjektgrupper.
Programmet "Samordning av stedfestet miljøinformasjon i Norge" (MISAM) består av prosjektet "Ledelse" og tre fagprosjektene:
-Miljøovervåking (MILOV).
-Miljøinformasjonsutvikling (MINUT).
-Miljøinformasjonssystem (MISYS).
FORVENTNINGER TIL DET FOREBYGGENDE HELSEARBEID I NORGE
Lov om helsetjenesten i kommunene
I Norge ble Lov om helsetjenesten i kommunene (2) iverksatt i 1984. Det innebar at det meste av Sunnhetsloven fra 1860 (3) ble opphevet ved en overføring av ansvar og oppgaver til lavere forvaltningsnivå.
Kommunehelsetjenestens hovedoppgaver er:
1. Forebyggende helsetjeneste
Samfunnsmedisinsk arbeid med:
Helseopplysning
Miljørettet helsevern
Smittsomme sykdommer
Helsestasjonstjeneste
Skolehelsetjeneste
2. Diagnose og behandling
- Legevakt
- Legetjeneste
- Fysioterapitjeneste
3. Medisinsk attføring
4. Pleie og omsorg
Nytt kapittel 4a: Miljørettet helsevern, 1988
Tillegget til kommunehelseloven (Ot.prp.nr.40 (1986-87)) som trådte i kraft 1.1.88 (4), pålegger kommunehelsetjenesten tre viktige oppgaver:
1. Overvåkningsansvar.
2. Informasjonsansvar.
3. Tilsyns- og tiltaksansvar innen miljørettet helsevern.
De to første oppgavene framgår av Kommunehelselovens paragraf 1-4:
-kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden og de faktorer som virker inn på denne, og
-informere andre utenfor helsetjenesten slik at disse kan fatte vedtak.
Den tredje oppgaven er beskrevet i kapittel 4a, om miljørettet helsevern, som i loven er definert som:
"Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske og sosiale miljøfaktorer."
Helsemyndighetenes rolle i å forebygge sykdom og skade ligger i å samle kunnskap om helseproblemene og benytte disse til å foreslå endringer/gi premisser for tiltak ut fra begrunnede helsemessige argumenter. Innfallsvinkelen for arbeidet ligger derfor i dagens sykdomspanorama.
Omgivelseshygiene omfatter i følge Verdens helse- organisasjon 17 arbeidsområder. En av disse, arbeids- miljøhygiene, dekkes i Norge av Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten. I tillegg er sosiale miljøfaktorer og ernæring kommet med som egne arbeidsområder. Begrepet miljørettet helsevern omfatter derfor nå totalt 18 arbeidsområder (jmf.Ot.prp.nr.40) som er listet opp nedenfor:
1.Vannforsyning, både mengde og kvalitet.
2.Rensing av avløpsvann og kontroll av vannforurensing inkludert overflatevann, sjøvann og grunnvann.
3.Søppelbehandling.
4.Vektorkontroll (kontroll med insekter og skadedyr som smittebærere).
5.Forebygging og kontroll av forurensing av grunnen.
6.Næringsmiddelhygiene.
7.Kontroll med luftforurensing.
8.Strålingskontroll.
9.Støykontroll.
10.Helseforhold ved boliger, offentlige bygninger og institusjoner og deres nærmeste omgivelser.
11.Helseaspekter i planlegging.
12.Helseforhold i forbindelse med luft-, sjø og landtransport.
13.Ulykkesforebygging.
14.Offentlig rekreasjon og turisme. Spesielt omgivelseshygieniske forhold ved offentlige badestrender, svømmebasseng, campingplasser o.l.
15.Sanitære tiltak i forbindelse med epidemier, katastrofer o.l.
16.Forebyggende tiltak som er nødvendige for å sikre at omgivelsene i sin alminnelighet er fri for helserisiko.
17.Sosiale miljøfaktorer.
18.Ernæring.
Innen disse feltene vil det være aktuelt å vurdere både fysiske, kjemiske (toksikologiske) og mikrobiologiske forhold.
De ulike feltene må utvikles og prioriteres med tanke på målrettede tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom og skade.
Oversikt, vurdere, forslå tiltak - hvordan?
For at kommunene bedre skal bli i stand til å ha oversikt, vurdere ulike problemstillinger og ivareta sitt tilsyns- og tiltaksansvar, har helsedirektoratet utarbeidet en veileder om forvaltning og administrasjon innen det miljørettede helsevern (5). Teknisk-hygienisk forum har utgitt et referat fra Nordisk Workshop 1987, hvor forholdene i Norden sammenliknes og strategier drøftes (6).
Dessuten ble det i 1989 iverksatt et
Prosjekt miljørettet helsevern
Dette er et utviklingsprosjekt for utvalgte områder innen det miljørettede helsevern med spesielle innsatsområder:
Vannforsyning - Avfall/slam - Støy - Inneklima - Ulykker - Fysisk planlegging - Psykososiale miljøfaktorer - Ernæring.
Dette framgår også av skissen i vedlegg 1: Innsats- områdene i Prosjekt miljørettet helsevern, fra Helse- direktoratets publikasjon "Samlet Plan for utviklings- prosjekter innen det sykdomsforebyggende helsefremmende arbeid" (7).
Finansiering og styring.
For 1990 er det bevilget 14 mill. kroner til kommunale prosjekter innen innsatsområdene. Prosjektene styres av helsedirektoratet i samråd med lokale prosjektgrupper og prosjektledere.
Helsedirektoratet forutsetter at arbeidet med prosjektene må vare lenge nok til å kunne oppnå sine mål og til å kunne gi grunnlag for en tilfredsstillende evaluering.
Helsedirektoratet påpeker dessuten at man må være oppmerksom på at prosjektene i de aller fleste tilfeller vil være en del av kommunens lovbestemte oppgaver. Det er derfor viktig å planlegge videreføringen av arbeidet etter at selve prosjektperioden er over.
Målsetting
I publikasjon "Samlet Plan for utviklingsprosjekter innen det sykdomsforebyggende helsefremmende arbeid", er målsettingen under punktet Datagrunnlaget og epidemiologiske data formulert slik:
"Begrunnelse
For å kunne ivareta intensjonene i kommunehelseloven $ 1-4, som gir helsetjenesten ansvar for å "ha oversikt over helsetilstanden og de faktorer som virker inn på denne", trenger kommunene et datagrunnlag og et hjelpemiddel for å systematisere de data som foreligger.
Beskrivelse/avgrensning
Det tas sikte på å bearbeide og prøve ut bl.a. de datasystemer noen kommuner har utviklet for denne delen av helsetjenesten.
Det vil også være viktig å skaffe tilveie en oversikt over de ulike informasjoner/datakilder som er tilgjengelig for helsetjenesten, slik at de data som finnes best mulig kan anvendes til et målrettet forebyggende arbeid.
Programområder/prosjekter
-utvikle/utprøve EDB-vare for lokalt bruk
-skaffe oversikt over tilgjengelige datakilder for "kommunediagnoser" og utprøve epidemiologiske modeller for slike analyser."
Å tenke det, ønske det, ville det med, - men gjøre det?
Prosjekt miljørettet helsevern er ennå i støpeskjeen. Tilsvarende gjelder prosjektene under Samlet plan for det individrettede forebyggende helsearbeid. Alle prosjektene skal tilstrebe å oppfylle målsettingeme i WHO's "Helse for alle" (8).
Utviklingen i kommunene går langsomt. De daglige ting som fordeling av budsjettmidler, mangel på kvalifisert personell etc. tar mye tid.
Mange har visjoner om det miljørettede helseverns framtid, men få gjør noe med det. På kurs etter kurs snakkes det med vakre ord og store bokstaver om det forebyggende helsearbeid, om helse og miljø osv., men få kommer lenger.
Et virkemiddel kan være økt bruk av moderne informasjonsteknologi.
OMRÅDER FOR BRUK AV INFORMASJONSTEKNOLOGI
I MILJØRETTET HELSEVERN:
Hva er informasjonsteknologi?
Begrepet informasjonsteknologi brukes i dag om alle metoder og teknikker som benyttes for innsamling, behandling og overføring av informasjon (ulike data) ved hjelp av en eller annen datateknologi.
Kommunikasjon, glem ikke telefon og telefax
Den viktigste form for kommuniskasjon mellom mennesker er fortsatt direkte kommunikasjon ansikt til ansikt. Bruk av telefon er fortsatt oftest det nest beste alternativ. Vanlig post eller telefax er også bra. Dette vil fortsatt være hovedarbeidsredskaper i lang til framover.
Det utelukkes at en NHV-student kan glemme kopimaskinene!
Enkle råd om samfunnsmedisinsk datautrustning
I Tidsskr Nor Lægeforen 1989;109:241 (vedlegg 2) publiserer Offentlige legers landsforening et notat om:
MS-DOS og ASCII som samfunnsmedisinsk bruksstandard.
Siden jeg laget utkast til disse "gode råd" (som medlem i foreningens EDB-utvalg), er en del vann tilført oceanene.
Men det er i EDB-verdenen som i hydrologien, mye av det som strømmer på er ikke alltid så nytt at det er noe å snakke om.
Fortsatt bør MS-DOS og f.eks. PC'er av type AT bør være hovedvalget de første årene (9). Det holder til de fleste oppgaver. Når det gjelder mulighetene for enkel, rimelig og av og til gratis programvare, er det i alle fall et godt råd. Først kanskje om flere år vil PS/2 evt. UNIX overta som operativsystem.
Det skrytes av den nye grafiske vindusteknikken, men fortsatt er det lenge før det meste av den alminnelige programvare er tilpasset denne verdenen.
EDB-utvalget for fylkeslegekontorene i Norge har nylig satset i tråd med det som står i OLL's orientering, men da med nettverksløsninger (10).
Valg av maskin- og programvare
Helsekontorene i endel norske kommuner er knyttet til et større kommunalt EDB-anlegg, med tilgang til admistrative og økonomiske systemer. Både disse kontorene og de andre har ofte isolerte PC'er til disposisjon.
Nettverksløsning er lite aktuell for de fleste, med unntak hvor utstyret kombineres med drift av legepraksis.
Å gi ytterligere råd om PC, skrivere etc. er lite nyttig.
Kjøp i tråd med det som er nevnt i ovennevnte notat, helst hos en forhandler i nærheten og en maskintype som har vist seg å være kompatibel med industristandard for DOS-maskiner.
Når det gjelder programvare er det to hovedtrender, i hvertfall i den norske samfunnsmedisinen.
Samfunnsmedisinutdanningen i Finnmark (11) og fylkeslegekontorene (10) har satset på Word Perfect- pakken, med tekstbehandling, regneark og database. (WordPerfect, PlanPerfect, DataPerfect).
Til pakken er det også et separat menyprogram som kan integrere de enkelte programmene, slik at man kan klippe og lime mellom f.eks. regneark og tekstbehandler. Dette programmet, Library, kan benytte utvidet hukommelse, evt. hurtiglagre det programmet man forlater på harddisken, slik at flere programmer kan åpnes samtidig. Bare et program kan brukes om gangen, men det gir rask veksling mellom programmene.
I tillegg er det klokke, kalender, notatblokkfunksjon m.m.
Som et ekstraprogram kan man kjøpe et menyprogram for bruk av mus i tekstbehandleren. Det reduserer bruk av fingre og egen hukommelse for allskens tastetrykk, selv om hjelpefunksjonene i denne programpakken er god. Brukerhåndbøkene er også gode. Ikke alt er oversatt til nordiske språk, men de fleste kan vel litt engelsk. Noe dataspråk kan komme godt med når barna spør!
Tekstbehandleren og regnearket kan kjøres på ulike maskintyper og operativsystemer. Databaseprogrammet finnes foreløpig kun for DOS.
I Norge er tekstbehandlingssystemet til Word Perfect det mest utbredte. Den siste versjonen er også utstyrt med avanserte funksjoner som "rullegardinmenyer" og mange finesser for avansert tekstproduksjon (spalter, figurer, kobling til regneark med automatisk oppdatering, mange tegnsett etc.).
Noen har nok lyst å velge vindusteknikken med musstyring fra første øyeblikk.
MS-Windows er bra. Tekstbehandleren WORD, regnearket EXCEL og det nye databaseprogrammet SUPERBASE, synes også lovende. Lærefasen blir kort og funksjonene mange, bl.a. med avansert tegneprogram.
Men igjen, den store verden av DOS- programmer kan ikke benyttes i denne vindusteknikken, men må startes "utenom".
I Sverige har Planeringsnâmnden for Vâstra Sjukvårdsregionen laget en utredning om persondatorer i samhâllsmedicinen (11).
Der gis også gode råd om maskinutrustning samt at en rekke vanlige statistikk- og grafikk-programmer vurderes.
Diskusjonen om valget mellom de IBM-kompatible maskiner og Machintosh er tydelig varmere i Sverige. Flertallet anbefaler IBM-kompatible maskiner pga. programvaretilbudet, spesielt tilgang og pris for f.eks. QUEST og EPI-INFO.
Elementært: Tekstbehandling, post-, arkiv- og saksbehandlingssystem
En eller annen form for tekstbehandling har de fleste benyttet seg av, selv om mange innen helsevesenet fortsatt ikke har forsøkt skrivemaskin med rettetast.
Kanskje en fordel, så kan man gå rett på PC'en.
Saksbehandlere i miljørettet helsevern i kommunene bør selv skrive brev og dokumenter. I utstrakt grad bør man benytte standardformuleringer, som kan legges i egne filer og lett hentes inn ved henvendelser med spørsmål om forskrifter, ved enkle uttalelser til plansaker, ved foreløpige svar m.m.
Elektronisk postjournal, sannsynligvis felles for helsekontoret evt. for helse- og sosialetaten, bør stå høyt på ønskelista. Dette vil sammen med et saksbehandlings- system og evt. register for bøker og annen litteratur gi en betydelig effektivisering.
Et elektronisk saksbehandlingssystem vil gi god og regelmessig oversikt over saker til behandling, via effektive søkerutiner gi opplysninger om tidligere behandlede saker, samt foreta utlisting av statistikk til årsrapport m.m.
Valg av programvare vil oftest være avhengig av fellessystemer i den enkelte kommune.
Datakommunikasjon
Det er mange muligheter for å utveksle data, f.eks. statistikk for ulike tema innen kommunehelsetjenesten.
I tillegg til telefon og brev bør man beherske:
-Sende disketter eller tape-rull i posten
-Overføring fra maskin til maskin i nettverk
-Overføring fra maskin til maskin via nullmodemkabel
-Overføring pr. telefon via modem
-Formidling fra datamaskin til telefax
Elektroniske oppslagstavler
BBS = Bulletin Board Systems er oppringbare databaser som ofte drives av enkeltpersoner eller også etterhvert av dataklubber m.fl. Den ansvarlige kalles "Sysop" (system operator). Bruken av oppslagstavlene, f.eks. delta i "konferanser" hvor man kan legge igjen meldinger, spørre om råd eller diskutere ulike tema, eller for å hente ned til egen maskin gratisprogrammer, er oftest gratis. Ønsker man lang brukertid, f.eks. for å laste ned større programmer kreves det ofte en rimelig årsavgift på f.eks. 200 kroner.
"Gratisprogrammer" - Public domain
Billigprogrammer på prøve - Sharevare
Hvordan kan programmer på elektroniske oppslagstavler være så billige eller endatil gratis?
"Public Domain" og "Shareware" har hatt enorm betydning for utviklingen av prisene på software. De har gjort avansert programvare til "allemannseie".
Men hva er så "Public Domain" og "Shareware"?
PUBLIC DOMAIN
Programmereren gir bort programmet sitt til "folket", og senere er det kanskje en annen som fikser litt på det og på den måten finnes det stadig nye Public Domain programmer.
SHAREWARE
Dette begrepet oppstod ut fra ønsket om å benytte den fine distribusjonen som Public Domain programmer oppnådde via elektroniske oppslagstavler, dataklubber og enkelte firmaer, til å tjene noen kroner på sine programmer. Programvareforfattere så at det lå et enormt marked i denne distribusjonen og at dette markedet var mulig å nå med relativt små midler. Noen programvareforfattere hadde begynt å sende ut sine programmer med et ønske om bidrag hvis man likte programmet, og begrepet "shareware" satte det hele i noe bedre system. "Shareware" er i dag programmer man mottar gratis, beregnet på at man skal prøve programmet. Fortsetter man å bruke det skal man betale. Systemet forutsetter ærlige brukere. Prisen er rimelig og man får tilsendt brukerveiledning og ofte en utgave av programmet med flere muligheter, gratis oppdatering m.m.
Bruk av oppslagstavler
Noen søker de mere faglige BBS'ene, andre dyrker hobby-aktiviteter. De fleste vil etter hvert søke etter stoff i konferanseavdelingene og følge med på når nye gratis- programmer som dukker opp, laste disse ned og teste de ut.
Noen blir for engangsbruk, andre til daglig nytte.
Av kjente BBS'er i Norge er bl.a.:
DIX, Datatids elektroniske informasjonssentral, som byr på oppslagstavle, konferanser, elektronisk post, produktdatabase, artikler og gratisprogrammer.
DIX kan nås på telefon nr. 02-807025 og via Datapak på nr. 170041.
Saltrød Horror Show og Dasan er andre kjente tavler.
Statens institutt for folkehelse har en miljømedisinsk tavle, FOLKEHELSA-BBS, som omtales nedenfor.
Men først litt om nødvendig utstyr og programvare som du må ha, nemlig telefon og PC samt modem og et kommunikasjonsprogram:
Telefon er et helt vesentlig redskap i databasesøkingen. Telefonen bør være direktekoblet slik at det ikke er nødvendig å gå om et sentralbord ved søking. For å redusere rikstelefonutgiftene, er det en fordel med et Datapak-abonnement. Det koster ca. 3200 kr pr. kvartal, i tillegg kommer en mindre volumavgift. Datapak-abonnement bestilles fra: Datelkontoret, Teledirektoratet, Universitetsgt. 2, Oslo 1, tlf. (02) 48 89 90
Modem - MOdulator/DEModulator er en boks som omgjør datasignaler til telefonsignaler og omvendt. Modem'et kan være frittstående eller innebygget i datautstyret. Den mest brukte hastighet er 2400 baud, høyere hastigheter forekommer, men anskaffer man seg et 2400 modem, så er man sikret.
Hvis PC'en ikke har det fra før, så må den utstyres med et asynkront kommunikasjonskort med en seriell (RS232) utgang og et kommunikasjonsprogram.
Kommunikasjonsprogrammet bør ha mulighet til å velge mellom full duplex (ikke lokalt ekko) og halv duplex (lokalt ekko), flere ulike paritets-alternativ (even, odd, none etc.), samt mellom forskjellige overførings-hastigheter.
De bedre kommunikasjonsprogrammene gir også mulighet til å sette opp i menyer alt som skal til for automatisk å ringe opp og logge seg inn i en database. Det bør også være en meny for skriveren og programmet bør håndtere norske bokstaver. Kommunikasjonsprogrammet skal kunne lagre innkommet tekst på diskett eller harddisk, "download", slik at informasjonen f.eks. kan taes ut for redigering i et tekstbehandlingsprogram senere. Generelt kan man si at avanserte kommunikasjonspakker gir avanserte problemer og at selv det enkleste program er tilstrekkelig for databasesøking. Det er mulig å bruke gratisprogrammer, såkalt "public domain" software.
Etter å ha hentet ned f.eks. gratisprogrammer må du bruke et utpakkingsprogram. Det kan lastes ned fra oppslagstavlen og er selvutpakkende når det tas i bruk.
Endel tålmodighet er ofte nødvendig i startfasen.
Kommunikasjonsprogram, et eksempel:
Procomm Plus er kommet i ny norsk versjon og markedsføres som et intelligent kommunikasjonsprogram.
Procomm Plus er en sterk videreutvikling av det kjente kommunikasjonsprogammet Procomm (som er tilgjengelig i en god "gratisutgave") og tilbyr i siste versjon en lang rekke nye muligheter. Med Procomm Plus får man adgang til en moderne kommunikasjonsverden, avansert skjermhåndtering, terminalemuleringer, filoverføringer m.m. Procomm Plus har en vertsfunksjon som lar andre datamaskiner få adgang til din PC ved f.eks. uovervåket overføring, adgang til DOS og elektronisk post.
Programmet har f.eks. mulighet for dataoverføring, automatisk nummersender, 200 tlf.nr. kan lagres, loggbok, tegnkonverteringstabell, 100 brukerparametre, vertsfunksjon, sikkerthet i flere nivåer, tastaturmakroer, terminalemulering, alle modemhastigheter, støtter 13 standardprotokoller for filoverføring m.m.
Norsk versjon som beholder Æ,Ø,Å i alle situasjoner.
Den oversetter både innkommende og utgående tegn slik at en bruker kan benytte et standard 8-bits tastatur for å kommunisere med en 7-bits mainframe ("stormaskin"). Alle spesialtegn beholdes. I tillegg kan den ha egne oversettelsestabeller.
Hva kan FOLKEHELSA-BBS kan by på?
Av ukerapport nr. 20, 1990 for Meldesystem for infeksjonssystemer (MSIS) fra Statens Institutt for folkehelse (SIFF), Oslo framgår at:
"MSIS ER SØKBAR PÅ ELEKTRONISK OPPSLAGSTAVLE. SIFF-BBS.
Fra 1983 gikk produksjonen av MSIS over til tekstbehandling og SIFF kan derfor nå tilby våre lesere MSIS i elektronisk form på SIFF-BBS.
For å kunne bruke denne tjenesten må man ha Terminal/PC med modem og telefonlinje. SIFF-BBS kan nås på 02-378660 med følgende innstillinger: Paritet - None, databit - 8, stoppbit - 1. Hastigheten kan variere mellom 300 - 2400 baud.
I Konferansen MSIS ligger meldingene fra 1983 fram til i dag fulltekst og en kan søke på ord i teksten. For den avanserte bruker er det mulig å kryss-søke to eller flere ord f.eks. "Kolera" og "Oppland". Det er også mulig å begrense søket i tid slik at man f.eks. bare søker i siste års meldinger.
Vi vil i første omgang tilby våre abonnenter denne tjenesten for senere å utvide tilbudet til andre interesserte. For å få tilgang til MSIS-konferansen gjør man systemoperatør (SYSOP) oppmerksom på dette med en kommentar i POST. Etter 24 timer vil man ha tilgang til MSIS-konferansen. Skulle det være noen problemer med oppkobling kan man ringe SIFF tlf. 02-356020".
Alle som har brukt tid til ørkesløs manuell søking og skumlesing i tidligere MSIS-rapporter og indexer for å finne noe man i hvertfall mener å huske stod i fjor eller var det året før eller var det i radioen?..... vil sette pris på tilbudet.
Notater og informasjon om utbredelse av og tiltaksregler mot infeksjonssykdommer er interessant. Det er også et program med miljømedisinsk innhold som
"HIV-spillet" Møt meg i Malaga
som er et et forsøk med dataspill i informasjonsarbeidet om aids.
Kultur- og vitenskapsdepartementet har produsert et dataspill som et ledd i informasjonarbeidet om aids.
"Møt meg i malaga" er et dataspill om valgsituasjoner knyttet til en interrail-reise gjennom storbyer i Europa. Detagerne vil i løpet av reisen bli stilt overfor situasjoner som krever handling, i forhold til rus, sex, hjelpe andre som er i en vanskelig situasjon e.l. Riktige valg honoreres, mens deltagerne i motsatt fall risikerer å bli kastet ut av spillet. Poenget er å komme seg helskinnet ned til Malaga hvor du har avtalt å treffe kjæresten.
Målsettingen med spillet er å prøve ut nye veier i formidlingen av kunnskap, og å skape konsekvensbevissthet om egen adferd. I spillet er adferden dels knyttet til aids-relaterte situasjoner, dels til andre spenningssituasjoner som kan oppstå på en ferietur gjennom Europa. Det understrekes at det først og fremst er et data-spill, med de forventninger og underforståtte regler som dette medfører i forholdet til brukerne.
Målgruppa er datainteressert ungdom over 15 år med tilgang til en PC, enten i fritidsklubben, i laget, hjemme eller andre steder.
Spillet er frivare, og er laget for IBM kompatible maskiner med EGA grafikk.
Spillet kan hentes ut fra databasen "DASAN Brønnum" i Sandefjord, tlf. 034/59 530, hvor navnet på fila er "Malaga.zip 218342 Kb", eller fra SIFF`S database tlf. 02-37 86 60
Der finnes også Malagoal.arc, "gode råd" for å komme igang med reisen.
Når denne filen pakkes opp dukker malaga1.txt opp. De andre løsningsfilene er passordbeskyttet, slik at du må oppgi passord fra spillet og ikke får fasiten direkte.
ONLINE med miljømedisinen!
Når du ringer til Norges eneste miljømedisinske oppslagstavle møter du følgende bilder:
Utgangspunktet er den gratisversjonen av Procomm jeg bruker, her ser du "ringemenyen":
(NB! Disse utskriftene viser ikke menyene pr. idag.
Nyere versjon av meny-systemene er tatt i bruk og filene er pakket ved bruk av annet pakkeprogram: zip-filer.)
Lurer du senere på telefonnummerne til Saltrød Horror Shov, Dasan eller SIFF-BBS, se nedenfor:
╔══════════════════════════════════════════════════════════════════════════╗
║ D I A L I N G D I R E C T O R Y ║
.╠══════════════════════════════════════════════════════════════════════════╣║ Name Number Baud P D S E CMD File║
║ 1- Datastorm Technologies 1 314 449-9401 2400-N-8-1 N ║
║ 2- Saltrød Horror Show 04131378 2400-N-8-1 N SALT ║
║ 3- Dasan 59530 2400-N-8-1 N DASAN ║
║ 4- TBK 70455 2400-N-8-1 N TBK ║
║ 5- VAX XXXXX 2400-N-8-1 N VAX ║
║ 6- VAXMOD . ... ...-.... 2400-N-8-1 N RVAX ║
║ 7- RVAX . ... ...-.... 4800-N-8-1 N ║
║ 8- ........................ . ... ...-.... 1200-N-8-1 N ║
║ 9- SIFF O2378660 2400-N-8-1 N ║
║ 10- MULTI . ... ...-.... 9600-N-8-1 N ║
║ ║
║ ==> R Revise M Manual Dialing Entry to Dial ║
║ P LD Codes D Delete Entry F Find ║
║ PgUp/PgDn Page L Print Entries /¯ Scroll ║
║ Home Top Page End Bottom Page ESC Exit ║
║ ║
║ Modem Dial Cmd: ATDT LD Codes Active: ║
║ Dial Cmd Suffix: ! Com Port Active: COM1 ║ .
AUTO DIALER
ALT-F10 HELP │ ANSI-BBS │ FDX │ 2400 N81 │ LOG CLOSED │ PRT OFF │ CR │
Med valg 9 setter det igang:
Dialing SIFF
║ DIALING: SIFF ║
║ PASS NUMBER: 1 ║
║ ELAPSED TIME THIS TRY: 2 ║
║ TIME AT START OF DIAL: 10:09:46PM ║
║ TIME AT START OF THIS CALL: 10:09:47PM ║
║ DELAY TIME: 60 ║
║ PAUSE TIME: 2 ║
║ LINKED COMMAND FILE: SIFF ║
║ LAST CALL RESULT: ║
║ ║
║ SPACE: Recycle DEL: Remove from list END: Change delay time ║
║ ║
╚════════════════════════╡ Press ESC to Abort ╞════════════════════════╝
REDIALING... │ ANSI-BBS │ FDX │ 2400 N81 │ LOG CLOSED │ PRT OFF │ CR │
╔═╣ Read menu ╠══════════════════════════════════════════════════╗
║ Reading messages <Enter> reads next unread message ║
║ O...show original <number> reads message with that number ║
║ P...recently read msgs + next msg - previous msg . same msg ║
║ <...show reference >...show reply =...next reply ║
║ Dump messages to scratchpad REply to message ║
║ DUPlicate (rewrite) message RECover killed message ║
║ INFO about author RESign from conference ║
║ Kill message Search commands ║
║ Mark messages in different ways SEnd scratchpad ║
║ MODE for message reading SHow conference status ║
║ MOVE msg to another conference View conference ║
(POST) Read Ref Command (? for menu):
║ File Functions ║ ╔═══════════════════════════════════════╗
╚══════════════════╝ ║ Download PU private upload ║
║ Info for file Scan for name ║
║ Keyword search RETract file ║
║ List files UPload a file ║
║ LP private files View ARC file ║
║ New files ║
║ Hold Functions ║ ║ ADD file EXTract file ║
╚══════════════════╝ ║ ARChive hold GET download hold ║
║ DELete file SHOw HOLD.ARC ║
║ DIRectory list TYPe file in hold ║
╚═══════════════════════════════════════╝
╔═╣ Global functions ╠═════════════════════════════════════════════════╗
║ CHAT user/sysop Goodbye NEWUser on system TIMe left ║
║ COMment to SYSOP GRAB messages NOde message Utilities ║
║ Enter message Help Quit to main Who's on system ║
║ File system Join conference Read messages Xpert mode ║
╚══════════════════════════════════════════════════════════════════════╝
Som du ser, her er det mange muligheter. Konferanser med andre miljømedicinere, legge igjen post, laste ned eller opp interessante programmer eller artikler etc.
Eksempler på arc.'ede (pakkede) filer som kan lastes ned (downloades):
(SIFF)
File name Date here Size Dlds File description
--------- --------- ---- ---- ----------------
SAY.ARC 88-04-21 20224 15 Programer pc'n til å snakke. (4.77Mhz).
TSR.ARC 88-04-21 42880 2 Merker og fjerner residente program.
PDSW.ARC 88-04-21 2176 2 Skriver tekst på tvers av arket.
ELIZA.ARC 88-04-21 29312 0 Kun pga. kuriositeten.
GENEALOG.ARC 88-04-21 132096 7 Slektsforskningsprogram.
PKX35A35.EXE 88-04-21 71680 8 Pakker ut/inn .ARC filer.Selvutpakkende
DIP.ARC 88-04-21 26368 7 Viser dip-settingene på PC'n.
VSI.ARC 88-04-21 15360 3 Viser PC'ns konfigurasjon/innstilling.
COVER2.ARC 88-04-21 1152 7 Skriver hendige diskettfortegnelser.
LIST62A.ARC 88-04-21 27776 1 Et meget avansert tekstverktøy. BRA!
(et av de programmene AOR bruker mest!!)
VCRDBASE.ARC 89-01-03 43008 2 Lag en base over dine videoer.
osv.
(AIDS)
File name Date here Size Dlds File description
--------- --------- ---- ---- ----------------
AIDSINF1.ARC 88-04-19 6405 3 Artikler fra AIDS-INFO nr. 1.
AIDSBIBL.ARC 88-04-19 8799 2 HD-rundskriv, litteratur, videolister.
AIDSMAIL.ARC 88-06-01 26624 4 Om offentlig AIDS-info i USA
AIDSCOM.ARC 88-06-02 3538 7 Artikkel om amerikansk AIDS-INFO
AIDS.TXT 88-06-28 18432 2 vedr. amerikansk aids rapport 28/06/88
AIDSINF2.ARC 88-06-30 22148 0 Aids-Info nr. 2 1988
AIDSINF3.ARC 88-06-30 20713 1 Aids-Info nr. 3 1988
AIDSINF4.ARC 88-10-07 16920 1 AIDS-INFO nr. 4 1988
AIDS1.ARC 88-11-03 97280 8 Hypertekst om aids. del 1. (ALIX)
AIDS2.ARC 88-11-03 65536 7 Hypertekst om aids. del 2. (ALIX)
MALAGOAL.ARC 88-11-09 5888 5 Løsningen til MALAGA !
MALAGA.ARC 88-11-09 214016 8 Reis til Malaga - unngå AIDS! (KUD)
AIDSINF5.ARC 88-12-19 26158 3 Aids-Info nr. 5 1988
A-INF891.ARC 89-02-25 23552 4 Aids-Info nr. 1 1989
Det er bare å løpe til nærmeste data-shop, handle modem, få tak i f.eks. Procomm og ringe ivei. En samlet tekstfil over tilbudet er det første som bør lastes ned, etter at du har fått oppgradering som bruker. Navn, adresse etc. må oppgis og et eget passord. Det aktuelle utpakkingsprogram må du ha. Så er du igang. Telefonregningene kommer først neste måned...
Førøvrig finnes på oppslagstavlene røykeavvennings- programmer (SMOKE), analyseprogram av kostholdet ditt mht. fettinnhold etc.
DASAN er også en fin database og ligger i Sandefjord!
Programvaretilbudet kan man studere i ro og mak hjemme etter å ha lastet ned Dasan's FRIVARE liste.
(FRIVARE1.zip , FRIVARE2.zip, FRIVARE3.zip eller FRIVARE.zip som er komplett)
Den beste måten for å lese FRIVARE.PRG, er å benytte progr. LIST*.zip.
Da kan du også SØKE etter ORD du ønsker HJELP til (Eks:F PKZIP) leter i denne teksten etter navnet PKZIP, F3 repeterer søk, F1 eller H = HJELP! (Anbefales)
Dasan har over en GIGABYTE til din disposisjon
Alt av programvare, tekster, mm. som finnes i DASAN kan leveres på DISKETTER !
Alle disketter leveres HELT FULLE... og ZIPet (Pakket på hardeste måte)
Dette er et av NORGES STØRSTE og BESTE TILBUD på Public Domain !!!
Menytekstene kan du få på engelsk eller norsk:
║ DASAN Databank BULLETIN MENY ║
║ 1 - Hvordan Bruke/Bli MEDLEM i Dasan 13 - Hvem har lagret Brukertid ? ║
║ 2 - Dasans filer levert på Disketter 14 - Hva en ny bruker må lese. ║
║ 3 - Hva er Dasan ?? 15 - Resultat fra TW2 (Door 12) ║
║ 4 - PCRelay Internat.NodeList+Konfer.16 - Dhryston resultater for PC'er.║
║ 5 - Hva er nytt i MegaMail readeren? 17 - Stor UK BBS Telefon liste. ║
║ 6 - Dagens Tilbud fra Dasan... 18 - Til TELEVERKET. Bli med! ║
║ 7 - Om DOS 4.0 (Engelsk) 19 - Resultat KING of the board. ║
║ 8 - Om modemer med MNP ... 20 - Om Pakkeprogrammer.(Compress) ║
║ 9 - Tips om Modem og Overføringsfeil 21 - Resultater fra Pakkeprogram ║
║ 10 - Resultat fra Trade Wars 500 22 - Norske BBSer. ║
║ 11 - Er DU med på denne oppdat.Liste? 23 - Oppdatert Statistikk Dasan. ║
║ 12 - Dokumentasjon/Hjelp til MEGAMAIL 24 - Oppdat. Directory liste. ║
╟──────────────────────────────────────────────────────────────────────────╢
║ Alle bulletinene kan Downloades i ZIP format. Eks: D O Bullet1.ZIP ║
║ Ville du gjerne blitt KLUBB Medlem og fått tilgang til det meste i Dasan ║
║ Da kan du skrive OPEN 17 fra Hovedmenyen og melde deg på, Velkommen ! ║
╚══════════════════════════════════════════════════════════════════════════╝
Elektronisk post, for alle?
Når Televerket i Norge i 1990 startet sin nye tjeneste for elektronisk post, kan også den vanlige PC-bruker kunne kommunisere med hele verden fra sin PC-skjerm. Utgangspunktet er X.400.
Hele 38 av de internasjonale televerkene har for flere år siden gått sammen om å utvikle X.400-standarden for elektronisk meldingsformidling. Våren 1989 var de nødvendige praktiske retningslinjene for kommersielle og operative ordninger for internasjonal samtrafikk klare.
Mange leverandører av E-mail-tjenesten har lagt inn X.400 i sine tjenester. Det er imidlertid fortsatt snakk om tilbud begrenset til dem som allerede er koblet opp til et eller annet nettverk. Men nå kommer gjennombruddet, når de første teletjenestene for elektronisk post dukker opp. I løpet av 1990 starter det norske televerket tjenesten de har valgt å kalle TelmaX.400. Dette vil innebære en revolusjon -ikke bare for kommunikajon i sin alminnelighet.
Det elektroniske brev
X.400 bruker kjente begrep som konvolutt og brev for å definere meldingene. Et brev består igjen av et brevhode og en eller flere brevkropper. Konvolutten inneholder navn og adresse på sender og mottaker, innholdsbeskrivelse, meldingsidentifikasjon og sendetidspunkt. Brevhodet, inne i den "igjenklistrede konvolutten," har opplysninger som avsendernavn, kopimottakere, emne for innhold, viktighet og sikkerhetsgradering. Selve innholdet i brevet, "brevkroppen" vil altså ikke være tilgjengelig for andre enn mottakeren. Innholdet kan være fri tekst, eller det kan være elektroniske skjemaer.
Meldingsformidling med X.400
Telemax.400 er et slags elektronisk postkontor: Man leverer meldinger på sentralen (postkontoret), som sørger for å levere den til mottakeren. "Brevet" kan i prinsippet bestå av tekst, bilder eller lyd, men i begynnelsen vil det nok hovedsakelig dreie seg om tekstmeldinger. Vanligvis vil man kople seg til Telemax.400 via datamaskin, som kan være alt fra en PC til stormaskin. Hver bruker har et unikt navn og adresse som kan brukes fra hele verden. Man kan ha fast oppkopling eller gå inn når det passer. I så fall vil Telemax.400 oppbevare meldingene til den er klar til mottak. På enkleste nivå kan Telemax.400 fungere som et elektronisk postsystem der individuelle brukere kan utveksle meldinger. Systemet kan imidlertid også kommunisere med teleks og telefax, og det vil også være mulig å få utlevert elektroniske meldinger gjennom vanlig post. En enkel melding kan sendes til mange mottakere samtidig. Det at meldingene har en standard form, muliggjør kommunikasjon mellom datamaskiner som tidligere ble hindret av fysiske eller systemmessige begrensninger. Dette åpner nye kontakter mellom konferanse- og postsystemer som tidligere var bundet til brukere av samme utstyr.
Digitalt foto- og videoutstyr
I miljørettet helsevern er tid- og stedfestede hendelser sentrale.
Observasjoner (beskrivelser, måleresultater, hendelser) kan registreres og knyttes til tid og sted. I mange saker, f.eks. forurensingssaker i luft eller vann, vil et bilde fortelle mere enn "tusen ord", som det heter (jfr. vedlegg 6).
Fotografier vil også være sentral dokumentasjon som kan granskes av uavhengige personer senere. Moderne digital billedteknologi gjør det i dag mulig å ta og lagre fargebilder på små disketter. Disse digitale bildene kan enten framvises på dataskjerm eller f.eks. på TV-skjerm.
Foreløpig er digitale bilder noe plasskrevende f.eks. på en harddisk.
Men teknologien utvikles raskt. Om kort tid bærer kanskje enhver miljømediciner digitalt fotoapparat med tanke på å dokumentere uheldige forekomster av utslipp til vann eller luft, funn av gifttønner el.l.
Scannere
Scanning av dokumenter vil bli like vanlig om få år som kopimaskiner er i dag. Derved kan tekst, illustrasjoner eller bilder lett importeres til datafiler og printes ut sammen med eller integrert i artikler m.m.
Orginalene legges oppå en glassplate omtrent som på en kopimaskin.
I dag fåes de enkleste scannere til noen få tusen kroner, kvalitetsscannere for A4 format er en del dyrere.
Tekstdokumenter kan scannes i to former, enten slik at de kun blir lesbare eller at teksten også blir redigerbar. I dag finnes programmer som gjenkjenner omtrent 100 % av innscannede tegn.
Grafikkdatafiler er som nevnt for digitale bilder også plasskrevende når det gjelder lagring.
Elektronisk måle- og registreringsutstyr for
Støy, Gass, Stråling og Belysning
er et for omfattende tema å komme inn på. De enkelte leverandører har instruktive brosjyrer. Litt avanserte støymålere har digitalt display for direkte avlesning og de kan printe ut resultater fra målingene med faste intervaller f.eks. hvert 5. minutt. Resultatene kan også overføres til en datamaskin for lagring og senere grafisk bearbeidelse etc.
Det er bare kostnadene som kan forhindre deg å ta alle muligheter i bruk. Teknologien er utviklet og utstyret finnes!
Framtidens arbeidsstasjoner, med CD-ROM?
For de informasjonshungrige kan CD-ROM være et framtidig alternativ til å laste ned informasjon fra on-line databaser.
Enhver som skaffer seg store mengder informasjon ved å laste ned data fra oppringbare databaser, har åpenbart en trang til å gjøre ting på en tungvint måte.
CD-ROM er iferd med å vinne innpass i Norge, sakte men sikkert. CD-ROM-spillere dukker opp i bibliotekene og hos bokhandlerne. Prisen er på vei nedover, og en vakker dag vil mange mennesker med datamaskiner hjemme også ha skaffet seg CD-ROM til dem.
Hva er CD-ROM?
På en compact disc for musikk opptar musikk ganske mye plass på en CD-plate. Data derimot krever
svært liten plass. En CD-plate for data kan inneholde et leksikon med f.eks. 20 bind.
En person som benytter en CD-ROM-plate, kan ikke lagre noe som helst på den. Derav navnet "ROM", som står for "Read Only Memory" - lese-minne. Du kan imidlertid kopiere alt på platen ned til en harddisk eller diskett. Du kan også bruke skriveren din til å skrive ut den informasjonen du ønsker.
Det var angivelig ca. 25 000 CD-ROM-spillere i Skandinavia i 1988. F.eks. er deler av Medline tilgjengelig på CD-ROM.
DATABASER FOR KUNNSKAPSOPPBYGGING:
De viktigste hovedgrupper av databaser er :
Bibliografiske databaser som inneholder henvisninger til litteratur, tidsskriftartikler, patenter etc. Basene inneholder tilstrekkelig med informasjon til å kunne identifisere originaldokumentet og også eventuelt innholdet i form av et resymé.
Faktadatabaser (Databanker) som inneholder selve informasjonen og derfor ikke henviser til en primærkilde. Det finnes mange faktadatabaser, især innen statistikk og økonomi (valutakurser etc.)
Fulltekst databaser. Disse inneholder, som navnet sier, den fulle tekst. Typiske eksempler er juridiske databaser (f.eks. Lovdata) og nyhetsdatabaser.
Hvordan kommer vi i kontakt med databasene og hvordan får vi søkt dem?
Passord
Før vi kan starte søking må vi skrive til databaseverten for å få et passord. Som oftest er det gratis å få det nødvendige passord, men dette kan variere. Hvilken eller hvilke databaseverter vi velger å henvende oss til, vil stort sett bero på forhold som:
Hvor mange databaser har verten totalt?
Hvor mange av databasene er relevante for oss?
Hva koster det?
Hvilket søkespråk benyttes?
Hvilke hjelpemidler har verten å tilby?
Hvilke andre søkere er det i nærheten?
Søking
Hva kan vi søke på i databasene? I de fleste bibliografiske databaser kan vi søke på: emneord, ord i titler, stikkord i referat, forfatternavn, tidsskrift-titler, type artikkel eller type undersøkelse, f. eks. oversiktsartikkel, follow-up study etc. Søkingen kan begrenses til spesielle språk.
Kataloger, disketter eller oppringbare?
Det meste av informasjonssøket vårt i hverdagen er fortsatt i papirbunker, kataloger el.l. En del av dette er tilgjengelig i papirversjon og i elektronisk form, enten på disketter eller i oppringbare databaser.
Helseopplysning
Helseopplysning er en viktig del også av miljømedisinen. Kunnskapsnivået blant forskere og aktivister ligger langt langt foran hva folkemengden har eller vil absorbere og ta konsekvens av i overskuelig framtid.
I Norge forligger en katalog over tilgjengelig helseopplysningsmateriell, HOPP-katalogen 1989 fra Statens helseundersøkelser (13).
Det er en strukturert oversikt over brosjyrer, bøker og tidsskrifter fra ca. 60 organisasjoner. Den er inndelt i temaer hvor også f.eks. miljøforurensninger inngår, rett nok bare med to brosjyrer. Men temaene allergi, arbeidsspørsmål, kosthold, kreftsykdommer, tobakk, rusmidler etc. er høyst relevante for dette temaet.
Det er opplyst at katalogen er planlagt distribuert på disketter.
I Sandefjord kommune har vi etablert en liknende direkte søkbar database (14).
Idékatalog for kommunehelsetjenesten
Idébank for helsetjenesten er et samarbeidsprosjekt mellom Sosialdepartementet, Helsedirektoratet, Statens Rasjonaliseringsdirektorat, Norske kommuners sentralforbund og Oslo helseråd. Formålet med idébanken er å å samle inn og spre informasjon om flest mulig av forbedringstiltakene innen helsetjenesten i landet. Gjennom spørreskjema til alle kommmuner er det registrert en rekke tiltak og prosjekter i en database blir søkt i ved telefonisk henvendelse til Idébanken (tlf. 02-466200). Katalogene som utgis er delt i emneoversikt, stikkordsliste, kommuneliste og litteraturliste (15).
I stikkordslista finnes en rekke miljømedisinske temaord. Det er planer om at idébanken skal bli oppringbar for direkte søk fra interesserte brukere.
Lover, forskrifter, regelverk
Lovdata, "Norges rettslige informasjonsbank", ble formelt opprettet av Det juridiske Fakultet ved Universitetet i Oslo og Justisdepartementet i 1981 som en allmennyttig, privat stiftelse.
Siktemålet var å bygge opp elektroniske, søkbare databaser over lover, forskrifter, rettsavgjørelser og tilknyttet informasjon. Norges Lover ble tilgjengelig i søkbar form allerede i 1983. I løpet av de følgende årene har alle lover og forskrifter, både lokale og landsomfattende, blitt lagt inn som søkbare fulltekst databaser. Endringer blir oppdatert fortløpende. Her finnes også samtlige høyesterettsavgjørelser fra 1945, enten i sammendrag eller som fulltekst.
Langt mer spennende for vanlige brukere er Databaser for Offentlige Publikasjoner, DOP. Her ligger blant annet et detaljert register over samtlige publikasjoner fra Regjering og Storting siden 1971/72, register over saker som er til behandling i Stortinget i inneværende sesjon og i spørretimen. Dessuten kan vi her søke i sammendrag fra alle NOU'er (Norges Offentlige Utredninger) utgitt fra og med 1987, og i en rekke upubliserte utredninger fra utvalgte departementer. Det er nemlig slik at stadig mer utredes, mens stadig mindre publiseres.
Det benyttes et brukervennlig søkesystem, som er basert på det norske systemet for Søking i Fri Tekst, SIFT, og på Lovdatas egenutviklede menyskall, SIR. Systemet er imponerende brukervennlig, iallfall til online-databaser å være. Lærer en seg fem-seks enkle kommandoer eller menyvalg, er det tilstrekkelig for å gjøre enkel bruk av systemet.
Priser
Vanlige abonnenter på Lovdatas juridiske databaser betaler en fast månedlig avgift på ca. 500 kroner for hver "samtidige" terminal. Dette innebærer at mindre firma eller institusjoner med flere Lovdata-brukere vanligvis vil klare seg med bare ett abonnement så lenge det ikke stadig er behov for at flere på huset må være tilkoblet samtidig. Men i tillegg til denne faste månedsavgiften koster det ca. 5,50 kroner for hvert minutt terminalen er logget inn på systemet (alle priser eks. mva.)
Et positivt tiltak som gjelder Lovdatas tjenester, er at brukere utenfor Oslo-området, som altså ikke kan ringe lokaltakst, har anledning til å benytte Lovdatas Datapak-abonnement. Dette fører til en kraftig reduksjon av kommunikasjonskostnadene, etter som Datapak er atskillig billigere enn vanlig rikstelefontakst. Dessuten slipper en mye av den støyen som ofte forstyrrer datakommunikasjon pr. telefon over lange avstander. Brukeren betaler for bruken av Datapak (50 kroner pr. time) direkte til Lovdata sammen med den vanlige brukeravgiften for databasene.
Adresse: Lovdata, Niels Juelsgate 16, 0272 Oslo 2. Telefon: (02) 44 97 73.
Helserett fra Medlex
Helserett (16) er en papirversjon av lover, forskrifter og rundskriv for helsetjenesten. Det omfatter både regelverk under sosialdepartementet, kommunal- og arbeidsdepartementet, miljøverndepartementet, justisdepartementet m. fl.
Utgaven fra 1985 er i 6 bind, med eget registerbind, stikkordregister m.m.
I stikkordsregisteret framgår det av potenstall bak stikkordet antall ganger ordet forekommer i hhv. aktuelle lov eller forskrift.
Planene var at Helserett skulle gjøres alment elektronisk tilgjengelig, men dette har ikke blitt realisert.
Litteraturdatabaser
MEDLINE (Medical Literature Analysis and Retrieval System) er en datamaskinbasert bibliografi, som inneholder referanser til artikler publisert i ca. 3.700 medisinske tidsskrifter fra hele verden.
Medline produseres av National Library of Medicine (NLM) i USA. MIC, Karolinska institutets bibliotek og informasjonscentral (KIBIC) i Stockholm har kopier av databasene, som inneholder ca. 5 millioner referanser til vitenskaplige tidsskriftartikler fra 1966 eller senere. Databasen ligger på Stockholms Datorcentral (QZ). Den er direkte oppringbar eller tilgjengelig via Datapak (det offentlige datanettet).
Ved MIC er også spesielle databaser tilgjengelig:
RTECS - Registry of Toxic Effects of Chemical Substances
SWEMED -biomedisinske tidsskriftartikler og rapporter publisert i Sverige
DRUGLINE - er en database med legemiddelinformasjon
CANCERLIT - tidsskrifterartikler og foredrag innen hele cancerområdet
NORDSER - vedr. biomedisinske tidsskrifter i Norden
PRIMLINE - Primary health care online, hovedsaklig samfunnsmedisinske tema
For nærmere informasjon kontaktes:
MIC-KIBIC, Box 60201, 104 01 Stockholm. (tlf. 08-232270).
Medline er rimelig i bruk, spesielt om man har Datapak-abbonement.
Det avholdes brukerkurs også i Oslo,, København og Reykjavik v/ de medisinske sentralbiblioteker.
I Norge kan man kontakte Biomedisinsk bibliotek, tlf. 02-454113 eller
Medisinsk fakultetsbibliotek, Universitet Oslo, Postboks 1113 Blindern, Sognsvann. 9, 0372 Oslo 3.
Medlinesentralen: (02) 45 51 13.
Grateful Med - universalnøkkel til Medline? (17)
For kort tid siden ble Grateful Med lansert på det norske markedet. Dette programmet, som brukes til å definere og styre et søk i Medline, vil gjøre det enklere og billigere å søke i medisinske databaser.
Grateful Med er konstruert av Natinal Library of Medicine, Bethesda, USA, og har vært i bruk i tre år. Flere enn 15000 leger bruker programmet i USA. Ved Medicinsk informasjonscentral (MIC) ved Karolinska Sjukhuset i Stockholm, Sverige har man tilpasset Grateful Med til skandinaviske forhold, og programvaren lanseres nå på det norske marked.
Brukervennlig ?
Programmet kan i prinsippet brukes på en hvilken som helst personlig datamaskin tilkoblet et modem. Forutsetningert her er - foreløpig - at datamaskinen er IBM-kompatibel, og at modemet er Hayes-kompatibelt. Dessuten kan man ikke bruke programvaren hvis man har en datamaskin som er en del av en nettverksløsning.
I klartekst innebærer dette at hvis du har en personlig datamaskin tilkoblet et modem, og hvis du er interessert i å lete etter medisinske litteraturhenvisninger med eller uten sammendrag/abstracts - kan du skaffe deg Grateful Med, og sette i gang.
Bruksfordeler og økonomi
Programmet koster omtrent 300 norske kroner, og kan bestilles direkte fra MIC i Stockholm (tlf. 095-87 28 80 00)
Programmet skal blant annet ha disse fordelene:
Det er enkelt å bruke for en som ikke kjenner komandosyntaks i datamaskinens software - man trenger ikke å gå på kurs for å lære bruken av det.
Programmet har lagt inn MeSH-registeret, og man kan lete direkte etter emneord, vil programmet lete etter dette som enten tekstord eller hovedoverskrift.
Grateful Med blir billigere å bruke enn det er å søke i Medline på vanlig vis, fordi søket defineres før man går inn i databasen, og man bruker da kortere tid enn under et vanlig søk.
Medisinsk elektronisk informasjonsservice (MEDIS)
Langt fra all informasjon i Helsevesenet består av personidentifiserbare data. Begrepet MEDIS har valgt å holde denne form for informasjon utenfor for å unngå de problemer som restriksjonene på oppbevaring og bruk som slik informasjon er underlagt. Av MEDIS's orientering om tjenesten framgår (18):
Med MEDIS menes en tjeneste som skal bedre tilgangen til medisinsk kunnskap og erfaring. Dette kan realiseres bl.a. ved at leger og annet helsepersonell som har tilgang til en personlig datamaskin (eler en enkel dataterminal) og et modem, får bedre og lettere tilgang til eksisterende elektroniske informasjonsdatabaser. Slike databaser er i dag ofte bibliografiske og har sitt opphav og sin eksistens i utlandet.
Utviklingen innenfor både data og telekommunikasjons teknologi vil gi en kraftig økning i tilgjengelighet og bruk av elektroniske informasjonskilder. Aktuelle anvendelsesområder vil øke innenfor det medisinske fagområdet.
Etablering av nye medisinske faktadatabaser krever ressurser både i form av utvikling, oppbygging og vedlikehold. I utgangspunktet ligger dette utenfor proskjektet, men for å vise hvordan bruk av ny kommunikasjonsteknologi kan bedre tilgangen til medisinsk informasjon, vil vi i samarbeid med en rekke enkeltpersoner og institusjoner etablere en aktuell databaseløsning. Databasen skal etableres med tanke på at den enkelte lege, den skal være lett å nå uansett hvor i Norge han/hun befinner seg, ha en god brukerdialog og et innhold med reell nytteverdi. Det er tenkt at databasen i tillegg til tekstlig og numerisk informasjon også med tiden skal kunne inneholde figurer og bilder.
Av aktuelle databaser og annen informasjon som for tiden blir vurdert lagt inn i eller knyttet opp mot systemet, kan nevnes:
-MEDLINE
-Giftinformasjon
-Giftige blomster (forsøk med billedinformasjon)
-AIDS-info og evt. annen informasjon fra Statens Institutt for Folkehelse
-Notat og dokument fra Sosialdepartementet og Helsedirektoratet
-BIBSYS (elektronisk katalog over innholdet i Universitetsbibliotekene)
-Nyheter og aktuelt - EDB i helsesektoren
-Ledige stillinger
-Videreutdannelseskurs
-Den elektroniske telefonkatalogen for hele Norge
Prioritering mellom disse modulene vil avhenge av samarbeid med ulike institusjoner, kostnader og hvor nyttig brukerne finner dem. MEDIS må nødvendigvis være dynamisk med muligheter for løpende oppdatering av eksisterende informasjon og innlegging av nye informasjonskilder.
Elektronisk meldingsformidling (elektronisk post) kan få stor nytteverdi for Helsevesenet. I MEDIS vil det ligge tjenester som muligjør enkel overføring av beskjeder, meldinger, dokumenter, rundskriv osv. Denne postjenesten er basert på internasjonale kommunikasjonsstandarder som eksisterer, og det er meningen å knytte postsystemet opp til allerede eksisterende internasjonale forsknings- og undervisningsnettverk.
Faktaopplysninger om miljøfaktorer
Et administrativt datasystem for kjemiske produkter og stoffer som markedsføres med å gi full oversikt til enhver tid og god hjelp til å holde orden på kjemikaliene er SAFECHEM (19).
Det heter at programmet i bruk gir øyeblikkelig svar på:
- hvilke helsefarlige stoffer og produkter man har
- i hvilken avdeling de benyttes
- hvor de er lagret
- hvem er leverandør
- hvem er ansvarlig
- hvilke vernetiltak skal taes/krav til beskyttelse
- hva skal man gjøre ved ulykker/nødprosedyrer
- hvordan man skal forholde seg til avfall
- etikettmerking/demonstrasjon
Videre får man veiledning om kontroll med helse og miljøproblemer, oversikt over regelverket, produkt- deklarasjon og transportuhellskort.
Programmet leveres i versjonene Norsk, Svensk, Dansk og Engelsk.
Nordisk representant er TERO SAFE A/S, Horten Industripark, Postboks 51, 3191 Horten. (Telefon: 033 47700).
Giftkartoteket i Norge er ennå ikke elektronisk søkbart men legges nå inn i en database. Tilsvarende skal skje med Miljødatablad- katalogen.
Tilgang til akuelle saker fra andre kommuner - K-base
Kommunenes Sentralforbund tilbyr gjennom kommunedatasentralenes K-nett, som mange kommuner er koplet til online, formidling av nyhetsbulletiner. Foreløpig gjelder dette først og fremst meddelelser og uttalelser vedrørende administrative saker, tariffspørsmål etc.
Med et tastetrykk får du fram viktige nyheter fra departementene, Stortinget og KS fagkontorer. Du får meldinger fra kommuner og fylkeskommuner.
K-NYTT er KS` daglige nyhetsformidling til abonnentene. Form og innhold vil være som du kjenner det fra før, men alt blir presentert mye bedre og raskere.
Nyhetene vil bli lagret i basen slik at du kan gå tilbake og følge utviklingen i en bestemt sak. Eller du kan få opp alt som er lagret av stoff fra de forskjellige kontorene.
Forskningsdatabasen
Forskningsdatabasen skal hjelpe kommunene i arbeidet med å øke effektiviteten. Innen 1992 vil basen inneholde alle forsøksprosjekter med betydning for kommunene. Brukerne kan i løpet av sekunder hente dem fram på skjermen.
På en terminal kan du søke på stikkord eller bruke vanlig menyvalg. Foruten tittel på proskjektet med oppstart- og avslutningsdato, får du også navn og adresse på prosjektledere og hvilken institusjon som utførte det. Og ikke minst, basen forteller deg om prosjektets mål og resultater, hvordan de ble finansiert og hvilke rapporter som er utgitt.
Fylkeslegekontorene som framtidig kompetansesenter
Fylkeslegekontorene får alle saksframlegg som behandles i Helse- og sosialstyrene i kommunene. Et stort antall saker gjelder miljørettet helsevern. Fylkeslegekontorene bør etablere databaser fylkesvis, aggregere til et kontor for landssøk, evt. i form av CD-ROM ved hjelp av scanning.
Så kan saksbehandlere spørre på fylkeslegekontoret f.eks. via Telemax og få tilsvarende saksframlegg fra andre kommuner elektronisk nedlastet til sin maskin.
Derved slipper vi alt dobbeltarbeidet med å finne referanser, metoder for undersøkelser m.m. og man får tilgang på andre kollegers vurderinger i parallelle saker.
EDB-SYSTEM FOR MILJØRETTET HELSEVERN-DATA:
Ved helseseksjonen i Sandefjord kommune er det utviklet et system for registrering, ajourhold og rapportering
vedr. helse- og miljødata i praktisk forebyggende helsearbeid på kommunenivå (20,21).
Aktuelle tilsyns- og inspeksjonssteder registreres med adresse, ansvarlig for driften, type virksomhet, utførte og planlagte kontroller og målinger.
Kombinert med et saksbehandlingssystem gir dette mulighet for planlegging av kontrollvirksomhet og oppfølgning av vedtak, gitte pålegg eller planlagte kontroller og nye målinger.
Gjennom at adressene registreres systematisk, i henhold til GAB, gir dette grunnlag for temakart med opplysninger alt fra fordelingen av helsetjenestetilbud i kommunen til registrerte fysiske riskofaktorer i boligområder.
KMIS - et omfattende miljøinformasjonssystem
KMIS er et kommersielt system for stedfestet miljøinformasjon.
Den norske versjonen er oversatt fra dansk, tilpasset norske forhold og utvidet bl.a. med en helsemodul. Det utprøves bl.a. i Bergen kommune og markedsføres av NIT-gruppen (22).
Kjernen i systemet er en stor tverrfaglig database.
I tillegg består KMIS systemet av en rekke behandlingsprogrammer som benyttes til kontrollberegninger og sammenligninger av miljødata. Ellers er det lagt stor vekt på programmer for presentasjon av data (rapporter, grafiske framstillinger, temakart).
Systemet er modulbasert, og kan lett tilpasses den enkeltes behov. Det er også gode muligheter for trinnvis utvidelse og med koblinger til mer generelle systemer som regneark og tekstbehandling.
Brukervennlighet skal være god og et felles brukergrensesnitt er benyttet i alle modulene, systemet er menystyrt, og det finnes hjelpefunksjoner på alle nivåer i systemet. En utstrakt bruk av tabeller sikrer god standardisering av data og letter en trygg overføring av data mellom ulike brukere av systemet. Utvekslingsformatet STANDAT er benyttet for utvekslinmg av data med andre databaser.
Databasen og de fleste spesialprogrammene er bygget i fjerdegenerasjonsverktøyet Dataflex. Dette finnes både i en og flerbruker versjon, og kan kjøres under bl. a. DOS, OS2, og forskjellige varianter av UNIX.
Interaktiv kobling mot kartsystemet V/G-kart gir mulighet for oppslag på alle opplysninger i databasen direkte fra kartsystemet.
I tillegg gir koblingen en rekke muligheter for presentasjon av miljødata på temakart.
Modulene i den norske utgaven er:
Grunnmodul bl.a. med virksomhetsregister, saksbehandling, tilsyn, eiendomsregister (GAB), rapportgenerator m.m.
Modulene forøvrig er: Forurensing - Spillvannsanlegg - Spillvannskontroll - Resipientkontroll - Vannløpskontroll - Vannverk - Lokalitetsregister - Helsemodul.
Helsemodulen er f.eks. inndelt i kategoriene jord, belysning, dyr, ulykker, stråling og avfall.
Det samlede system er stort, omfattende og dyrt, men modulene kan kjøpes enkeltvis.
GIS - GEOGRAFISK INFORMASJONSSYSTEM
Hva med et KARTINFORMASJONSSYSTEM?
I vedlegg 3 beskrives en ideskisse for hvordan saksbehandlere i miljørettet helsevern kan ha glede av moderne informasjonteknologi under forutsetning at dataene er samlet inn, registrert og gjort tilgjengelig i et informasjonssystem som er koplet til et digitalt kartverk.
Her og nå: Temakart
I første omgang er nok produksjon av temakart et langt nok skritt for de fleste. Et eksempel på utplotting av registrerte radonmålinger i Sandefjord kommune (vedlegg 4) viser hvordan resultater som er knyttet til GAB (vedlegg 5) kan plottes direkte. En slik framstilling (i farger) gir en helt annen oversikt en en lang utskrifteliste med måleresultater .
Hva er nå egentlig GIS?
Et geografisk informasjonssystem er et system som gjør det mulig å samkjøre det digitaliserte kartverket med temaer/egenskapsdata, diverse måleresultater m.m. fra en rekke ulike registre i de forskjellige kommunale etatene.
Det vil si at alt arbeid som er nedlagt på de obligatoriske, administrative og faglige registre kan sammenstilles på en måte som gjør informasjonen lett tilgjengelig når en har bruk for det,- enten det gjelder i saksbehandling, opplysninger til publikum eller som grunnlag for politiske beslutninger.
Resultatene kan fremvises grafisk på skjerm eller tegnes ut på plotter med forskjellig farge for de ulike temaer eller måleresultater.
Med ny teknologi er det nå mulig å samkjøre kartdata og registerdata på en slik måte at en kan få visualisert tilstand, hendelser, planer og kanskje også konsekvenser av tiltak i form av kart, diagrammer eller tabeller på skjermterminal eller papir.
Det er en forutsetning i et GIS-system at temaene/dataene er knyttet til en geografisk referanse. Dette kan være adresse, personnavn, gårdsnr./bruksnr., koordinater, kartbladhenvisning etc. (5).
GIS bør kunne utvikles som et nyttig verktøy innen f.eks.
-helseadministrasjon og planlegging, f.eks. fordeling av helsetjenestetilbud (lokalisering av leger, fysioterapeuter, helsestasjoner, tannleger, barnehager, lekeplasser, friarealer m.m.)
-i overvåkning av helsetilstand og sykdomsforekomst, også for sammenstilling av kommunestatistikk, f.eks. dødsårsaker (23)
-i kontroll av forebyggende tiltak f.eks. vaksinasjoner (distriktsfordeling av fødselstall, vaksinasjonsdekning distriktsvis, inn/ut-flytting av kommunen)(24)
-i utstrakt grad innen det miljørettede helsevern for en rekke stedfestede forekomster, målinger, hendelser, jfr. vedlegg 3 om kartinformasjonssystem
-i kartlegging av forbruk av helsetjenester, f.eks. ved kontinuerlig bruk av internasjonalt kodeverk i legevaktjournaler (25,26) og etter hvert i alle edb-systemer innen primærhelsetjenesten
Sammen med grafisk produksjonsstatistikk, evt. distriktsfordelt, blir dette et meget illustrativt og praktisk arbeidsverktøy, også for illustrasjon av faktiske forhold for f.eks. politiske organer (jfr. vedlegg 6).
GIST - GIS-Tutorial for PC
Norsk regnesentral har utviklet et introduksjonsprogram for innføring i Geografiske informasjonssystemer (27). Som opplæringsprogram er det lett å bruke og har mange fascinerende muligheter. Egne data kan legges inn sammen med kartdata og simuleringer utføres. Det kan benyttes på vanlige PC-er. Programmet har en instruktiv manual og koster kr 300,-.
Dette programmet håper jeg bl.a. å kunne demonstrere under gjennomgangen av oppgaven.
Avslutning
Jeg håper de som eventuelt har orket å lese helt hit har hatt noe utbytte, slik at de mange timene det har tatt å taste dette inn i PC'en i sommer ikke har vært bortkastet.
Jeg synes selv jeg har lært mye og fått nye ideer. Det meste som er skrevet er nemlig en sammenstilling av stoff som er samlet fra en lang rekke artikler, samt basert på egen erfaring fra bruk av informasjonsteknologi.
Lykke til om du vil prøve!
Litteraturliste
1 Paule, T. Orientering om MISAM-programmet for samordning av miljøinformasjon. Statens kartverk 1990.
2 Lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetenesten i kommunene.
3 Lov av 16. mai 1860 nr. 1 om Sundhetscommissioner og om Foranstaltninger i Anledning af epidemiske og smitsomme Sykdomme.
4 Odelstingsproposisjon nr. 40 (1986-87): Om miljørettet helsevern i kommunene, Oslo 1987.
5 Miljørettet helsevern. Forvaltning og administrasjon. Helsedirektoratet. Oslo 1988.
6 Miljørettet helsevern i kommunene. Nordisk Workshop 1987. Teknisk-Hygenisk Forum. Oslo: GCS-gruppen, 1988.
7 Samlet plan for utviklingsprosjekter innen det sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. Helsedirektoratet. Oslo 1989.
8 Helsedirektoratet: "Helse for alle i Norge?" Kommunalforlaget, Oslo 1987.
9 Ree,AO. MS-DOS og ASCII som samfunnsmedisinsk standard. Offentlige legers landsforening. Tidsskr Nor Lægeforen 1989;109:241.
10 Røed, OT. Datautrustning for fylkeslegekontorene. Møtereferat fra fylkeslegekontorenes EDB-utvalg. Tønsberg, 1990.
11 Ree,AO. EDB på en to tre. Fylkeslegen i Finnmark, Samfunnsmedisinutdanningen, 1989. En veileder til EDB-undervisningen.
12 Persondatorer i samhâllsmedicinen. Rapport från Planeringsnâmnden for Vâstra Sjukvårdsregionen. Gøteborg 1990.
13 HOPP-katalogen. Katalog over helseopplysningsmateriell. Statens helseundersøkelser. Oslo 1989.
14 Ree,AO. Kan EDB være til nytte i helseopplysningsarbeidet? SOHO;1988;nr.3:7.
15 Tiltak og idéer i kommunehelsetjenesten. Rasjonaliseringsdirektoratet. MEDLEX Norsk Helseinformasjon. Oslo 1986.
16 Helserett. Medlex - Norsk helseinformasjon. Postboks 8233 Hammersborg, 0129 Oslo 1.
17 Stenklev,NC. Grateful Med - universalnøkkel til Medline? Tidsskr Nor Lægeforen 1990;110,1871.
18 Engum,B.Østbye,T. Medisinsk elektronisk informasjons- service. Telemedisin i Nord-Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 1990;110,267.
19 SAFECHEM. Administrativt system for kjemiske produkter og stoffer. Brosjyre. Nordisk representant:TERO SAFE A/S Horten Industripark, Postboks 51, 3191 Horten. (Telefon: 033 47700).
20Ree,AO. Administrative og samfunnsmedisinske EDB-systemer for kommunehelsetjenesten. Tidsskr Nor Lægeforen 1987;107;389-92.
21 Ree,AO. EDB som hjelpemiddel i miljørettet helsevern i kommunene. Teknisk hygienisk forum 1987;nr.1:16-17.
22 Systemer for miljøinformasjon. Omfattende brosjyre om KMIS. NIT-gruppen 1990 v/KDV, postboks 4257, N-5028 Bergen.
23 Ree,AO. Sentrale helseregistre - er de nyttige på kommunenivå. Utposten;1989;18:316-18.
24 Ree,AO. Helsekort for barn på EDB i Sandefjord kommune- statusrapport mars 1987.
25 ICHPPC-2-Defined (International Classification of Health Problems in Primary Care). WONCA. Oxford 1976.
26 Ree,AO. Erfaringer ved bruk av ICHPPC-2 i online EDB-legevaktjournal. Sandefjord 1988.
27 Strand,GH. Ullah,M.E. Introduction and Guide to the Geographic Information System Tutorial (GIST). Norsk Regnesentral (Postboks 114 Blindern, 0314 Oslo 3), Oslo 1989.
Vedlegg
1.Innsatsområdene i Prosjekt miljørettet helsevern (Fra Helsedirektoratets publikasjon "Samlet Plan for utviklingsprosjekter innen det sykdomsforebyggende helsefremmende arbeid").
2.MS-DOS og ASCII som samfunnsmedisinsk standard. Offentlige legers landsforening. Tidsskr Nor Lægeforen 1989;109:241.
3.Ree, AO. Notat om Kartinformasjonssystem på EDB - et "must" for saksbehandlere i miljørettet helsevern.
4.Kartplott med registrerte radonforekomster i Sandefjord kommune pr. 23.05.1990.
5.Informasjonssystemet GAB, med data om grunneiendommer, adresser og bygninger. Kommunedata a/s, 1989.
6.Grafisk produksjonsstatistikk for vaksinasjonskontoret ved helseseksjonen, Sandefjord kommune 1985-juli 1990.
7.Hovedmenyer i Edb-systemet for miljørettet helsevern, helseseksjonen, Sandefjord kommune.