Skannet versjon av Særtrykk av Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 8/1994

Medisin og vitenskap

Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 8/1994; 114: 943-6

Tabell for konvertering fra ICD-9 til ICPC

Arnt Ole Ree

Helseseksjonen

Sandefjord kommune

Postboks 2025

3237 Sandefjord

______________________________________________________________________________

Ree AO.

Converting ICD-9 diagnose codes to ICPC codes

Obtaining a common platform for health insurance statistical analysis in primary and secondary health care services

In 1992 Rikstrygdeverket decided that the analysis of billing systems and certificates of illness issued by the primary and secondary health care services should be based on ICPC. All general practitioners are expected to use ICPC-codes. Doctors working in hospitals and other specialists have already used the ICD-9 classification for many years and did not want to have to use two different encoding systems. To obtain a common platform for statistical analysis, a referral system was necessary to convert ICD-9 codes to corresponding ICPC codes.

In this article, the head of project discusses the material and methods used in this project, and summarizes the results and the structure and formats of the referral table. The author also briefly discusses the potentials and limitations when diagnostic codes are converted from ICD-9 to ICPC.

_______________________________________________________________________________

Den internasjonale sykdomsklassifikasjon ICD (International Classification of Diseases) har vært benyttet i norsk helsevesen i mange år. ICD har lange tradisjoner og går tilbake til 1853, da det på den første internasjonale statistiske kongress i Brüssel ble vedtatt å utarbeide et forslag til en internasjonal dødsårsaksliste til bruk i dødelighetsstatistikken.

Som medlem av Verdens helseorganisasjon (WHO) forpliktet Norge seg fra 1.1. 1951 å utarbeide sin offisielle dødsårsaksliste i samsvar med ICD. Norsk helsestatistikk benyttet fra 1969 den åttende utgaven av den internasjonale diagnoselisten utarbeidet av Verdens helseorganisasjon. Den niende revisjonen, ICD-9, ble vedtatt i WHO i 1976. Fra 1986 ble en særskilt norsk utgave av ICD-9 tatt i bruk (1).

Inndelingen i kapitler i ICD-9 bygger på en lang medisinsk-faglig tradisjon og har ikke alltid den forventede logiske oppbygging. Kapittelinndelingen følger dels sykdommenes etiologi f.eks. for infeksjonssykdommer, mens andre kapitler bygger på hvor på kroppen sykdommen manifesterer seg, f.eks. for hudsykdommer (organkapitlene). I tillegg kommer et kapittel for helseproblemer eller symptomer (V-kapitlet). Med tillegget for klassifisering ulykker (skader, forgiftninger og vold), E-kapitlet, er det til sammen 19 kapitler. Kodene i ICD-9 er numeriske med inntil fem sifre.

Den tiende revisjonen av sykdomsklassifikasjonen ble publisert på engelsk av WHO i 1992 (2). I Norge har Helsedirektoratet engasjert Norsk Termbank, Bergen, til oversettelsesarbeidet.

ICD-10 er mer omfattende enn ICD-9. Antall diagnoser på tresiffernivå har økt betydelig. Antall symptomer i symptomkapittelet har også økt kraftig og E- og V-kapitlene har i ICD-10 blitt fullverdige kapitler. Kodene er blitt alfanumeriske. I Norge er det planlagt å ta i bruk ICD-10 fra 1996.

Dette er den sentrale klassifikasjonen for allmennmedisinsk virksomhet (3, 4) og er tatt i bruk bl.a. både i Norge, Danmark og i Finland, mens svenskene har utviklet sine egne klassifikasjoner (5). Det var Verdens helseorganisasjon som tok initiativet til en klassifikasjon for primærhelsetjenesten. "Health for all by year 2000" var hovedtemaet for WHO-konferansen i Alma Ata i 1978. Konklusjonen var at primærhelsetjenesten måtte styrkes for å kunne nå dette målet. Dessuten måtte man først vite hvilke helseproblemer som befolkningen hadde. Det var enighet om at ICD, den internasjonale sykdomsklassifikasjon, var uegnet for slik kartlegging. WHO oppnevnte derfor i 1978 en ekspertgruppe som fikk som oppgave å utarbeide en ny klassifikasjon for primærhelsetjenesten. Resultatet ble ICPC, som gjenspeiler allmennmedisinens virkelighet med et meget bredt spektrum av helseproblemer med lav prevalens av mange spesifikke sykdommer. Primærlegen ser ofte pasientene i så tidlige sykdomsfaser at klassifisering i en endelig sykdomskategori ikke er mulig. WHO har senere konkludert med at et kodeverk for allmennpraksis var for snevert i forhold til hele primærhelsetjenestens behov. ICPC er derfor godkjent av WONCA (The World Organization of National Colleges Association), Verdensorganisasjonen for allmennmedisin, men ikke av WHO.

Bent Guttorm Bentsen har lenge deltatt i det internasjonale klassifikasjonsarbeidet og er ansvarlig for den norske tilpasningen av klassifikasjonene for primærhelsetjenesten (3). I Norge har Norsk selskap for allmennmedisin kopirett for den norske utgaven av ICPC.

Det finnes også en datautgave bl.a. av kortversjonen av ICPC med tilhørende stikkordliste. Den elektroniske utgaven oppdateres og distribueres av Kompetansesenter for IT i helsevesenet A/S. Trondheim.

___________________________________________________________

Tabell 1 ICD-9- og ICPC-datafiler levert fra KITH

___________________________________________________________

Datafiler i tekstformat ("fast feltlengde") for ICD-9

ICD9.ASC

EKODE.ASC

VKODE.ASC

Datafiler i tekstformat ("kommaseparert") for ICPC

ICPCKODU Datautgaven kortversjonen

ICPCKOPU Kortversjonen papirutgaven (= RTV-utgave)

ICPCSTKL Stikkordliste for kjerneklassifikasjonen ICPC (= bokutgaven (3)

____________________________________________________________

I boken Kjerneklassifikasjoner og definisjoner for primærhelsetjenesten (2) forklares hvordan ICPC er annerledes enn ICD i sin oppbygging. Klassifikasjonen er inndelt i 17 kapitler, et "generelt" kapittel, 14 etter organsystem, et kapittel for psykiske og et for sosiale helseproblemer.

ICPC er bygd opp biaksialt med en primærakse som representerer organsystemene (17 kapitler) og en sekundærakse som omfatter de ulike delene (sju komponenter). Symptomene finnes fordelt på den første komponenten under organsystemene, mens de etiologiske diagnosene som infeksjoner, svulster, medfødte feil og skader, finnes i komponent sju. Komponentene 2-6 omfatter diagnostiske og terapeutiske prosedyrer og er lik for alle kapitlene.

Rubrikkene under det enkelte kapittel har en tosifret kode (i den norske utgaven i noen tilfeller tresifret, for å skille ut spesifikke meldepliktige infeksjonssykdommer). Kapitlene betegnes med bokstaver, og for komponentene benyttes numeriske tegn, dvs. koden er alfanumerisk. ICPC er således systematisk og logisk oppbygd.

Rikstrygdeverket har etter anbefalinger fra flere instanser godkjent ICPC som en standardklassifikasjon (6, 7) og fastsatte at fra 1.10.1992 skulle alle leger bruke kortversjonen av ICPC, dvs. symptom- og diagnosedelen, for koding av diagnoser på legeregningskort og sykmeldinger (8). Deler av ICPC er innebygd i de fleste av EDB-systemene for primærleger.

ICPC vil i likhet med alle klassifikasjonssystemer stadig bli revidert. Det internasjonale revisjonsarbeidet med ICPC-2 er allerede i gang. Ansvarlig for revisjonsarbeidet er Verdensorganisasjonen for allmennmedisin (WONCA). Planen er at ICPC-2 skal kunne presenteres i 1996.

ICD-9 har ca. 10 000 koder og dens (engelske) alfabetiske stikkordliste mer enn 60 000 oppslagsord. Med et så detaljpreget system som ICD-9, vil man få svært få tilfeller i hver kategori.

Kjerneklassifikasjonen for primærhelsetjenesten, ICPC, har 322 koder i symptomdelen og 363 i diagnosedelen. ICPC som sykdomsklassifikasjon er knyttet både til ICD-9 og ICHPPC-2 (3), den forkortede utgaven av ICD-9 for primærhelsetjenesten. I boken Klassifikasjoner og definisjoner for primærhelsetjenesten (3) er det angitt overføringskoder fra ICPC via ICHPPC-2 til ICD-9. Disse overføringskodene er WHO- godkjente. En konvertering mellom alle klassene i første og sjuende komponent (symptom- og diagnosedelen) i ICPC og ICD-10 er nå også gjennomført (9). En slik konvertering fører til et stort antall altemative ICD-10-koder per ICPC-kode, både på tre- og firesiffernivå.

ICPC er totalt sett mer omfattende enn ICHPPC-2 og ICD-9, både når det gjelder symptomer og helseproblemer. Dessuten inneholder ICPC en modul for prosedyrekoder. Når det gjelder diagnosedelen for spesifikke sykdommer, er imidlertid ICD-9 langt mer spesifikk og detaljert enn ICPC.

For spesialister og leger ved sykehus og poliklinikker har ICPC naturligvis sine begrensninger. En slik bruk forutsetter utarbeiding av underpunkter for noen rubrikker (10). I Norge har Kompetansesenter for IT i helsevesenet i 1993, på oppdrag fra Rikstrygdeverket og i samarbeid med Den norske lægeforening, utarbeidet en konverteringstabell mellom ICD-9 og ICPC.

I april 1992 foreslo Bjørn Engum ved Kompetansesenter for IT i helsevesenet overfor Rikstrygdeverket et prosjekt for konvertering av ICD-9 til ICPC. Bakgrunnen var at Rikstrygdeverkets valg av ICPC som kodeverk for sykmeldinger og legeregningskort (6-8) hadde ført til protester fra praktiserende legespesialister og spesielt fra poliklinikker, hvor innføring av et ekstra kodeverk ville skape problemer. ICD-9 skulle fortsatt benyttes som klassifikasjon for sykdommer, skader og dødsårsaker i sykehusenes egne registreringer.

Kompetansesenter for IT i helsevesenet fremhevet at Rikstrygdeverkets ønske om å kunne presentere sammenliknbar helsestatistikk for allmennpraktiserende leger og poliklinikker eller praktiserende legespesialister, kunne tilfredsstilles gjennom utvikling av et konverteringssystem, først og fremst til intemt bruk i Rikstrygdeverket.

Henvendelser til utenlandske miljøer med kompetanse på kode- og klassifikasjonssystemer viste at tilsvarende konvertering fra ICD-9 til ICPC neppe var foretatt tidligere.

Rikstrygdeverket gav tilsagn om finansiering av prosjektet (etter en forenklet modell), og Kompetansesenter for IT i helsevesenet påtok seg i samråd med Legeforeningen ansvar for å utarbeide et opplegg for konvertering av koder fra ICD-9 til ICPC. Legeforeningen bad meg om å ta hovedansvar for den medisinsk-faglige del av arbeidet, og kontrakt om konverteringsprosjektet ble inngått i mars 1993. Forutsetningen for begge parter var at Bentsen skulle delta i arbeidet. Konverteringen ble forutsatt gjennomført i tråd med prosjektbeskrivelse fra Kompetansesenter for IT i helsevesenet og tilsagnsbehov fra Rikstrygdeverket og ble planlagt fullført innen 1.8. 1993, men med forbehold pga. forsinket oppstart.

Selv om både ICD-9 og ICPC foreligger i elektronisk utgave, er utarbeiding av en konverteringstabell i alt vesentlig et manuelt, medisinsk-faglig arbeid.

Konverteringen ble gjennomført ved at prosjektarbeiderne hver for seg gjennomgikk avtalte kapitler i ICD-9 og noterte forslag til korresponderende koder i ICPC. Deretter ble forslagene gjennomgått i fellesskap, og ved tvil drøftet man seg frem til enighet. Resultatet ble så systematisk registrert, listet ut og korrekturlest.

Følgende publikasjoner ble benyttet i prosjektet:

- Klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker. Norsk utgave av ICD-9. (1)

- Bentsen BG/NSAM. Klassifikasjoner og definisjoner for primærhelsetjenesten. (3)

- Engelske utgaver av ICPC, ICHPPC-2 Defined, ICD-9 og ICD-10

- Dokumenter fra internasjonalt kode- og klassifikasjonsarbeid som Bentsen deltar i.

De elektroniske datafiler ble levert på disketter fra Kompetansesenter for IT i helsevesenet. ICD-9 ble levert i dataformatet "fast feltlengde", mens både ICPC datautgave versjon 1.0 og senere (fra 24.4.1993) versjon 1.1, ble levert i dataformatet "kommaseparert". Datafilene som ble benyttet for konvertering fra ICD-9 til ICPC fremgår i tabell 1.

Til bruk under registreringsarbeidet er det benyttet et Epi Info-program (11, 12). På denne måten kunne man ha tilgang til begge kodeverk i fullversjon med koder og kodetekster både som søkesystem og for kvalitetskontroll under inntasting av konverteringskoder. For å lette arbeidet under konvertering, registrering og korrekturlesning, ble de store datafilene for ICD-9 splittet og fordelt på hovedkapitler. Bruk av analysemodulen i Epi Info gir gode muligheter for sortering, kobling og krysskontroll av de to aktuelle klassifikasjonene. Epi Info ble også benyttet for å føye datafilene sammen igjen og for tilrettelegging for ulike dataformater, med og uten tilhørende diagnosekodetekst.

I den benyttede elektroniske utgaven av ICD-9 inngår koder for inndeling på femsiffernivå, når dette er angitt som ev. tilleggskode i ICD-9-publikasjonen. Konverteringstabellen baseres imidlertid på koder på firesiffernivå (i tråd med det "vanlige" bruksnivå). Det er ikke funnet hensiktsmessig å detaljere til femsiffernivå. Koder på dette nivå refererer derfor til overliggende firesiffernivå.

Antall ICPC-koder per ICD-9-kode er begrenset til tre alternativer. Kun 57 (0,6%) ICD-9-koder på firesiffernivå har fått tre alternative ICPC-koder. Bare noen ytterst få ICD-9-koder på firesiffernivå vil ha flere enn tre aktuelle korresponderende ICPCkoder. Så langt det faglig sett er ansett tilfredsstillende, er hver ICD-9-kode forsøkt konvertert til kun en ICPC-kode. Dette ble oppnådd for 88,1% av kodene i ICD-9. For 9,8 % av ICD-9-kodene er det oppgitt to alternative ICPC-koder.

Koder på tresiffernivå i ICD-9 omfatter oftest en stor gruppe koder i ICPC. Det er derfor ofte mindre meningsfullt å konvertere koder på dette nivået, da man som regel får mange alternative ICPC-koder. Kun hvor det på tredje siffers nivå er forholdet 1:1 eller 1:2 mellom koder i ICD-9 og ICPC, er dette nivået kodet. For de resterende rubrikker på tresiffernivå kan man finne alternativene i tilhørende rubrikker på firesiffernivå.

I arbeidet er det tatt mer hensyn til prosjektets formål med konverteringstabellen, nemlig helsestatistikk, enn til organlokalisasjon og etiologi. Som regel er anatomi prioritert fremfor etiologi i tråd med hovedprinsippet i ICPC.

Oversettelsestabellen foreligger som standard dos-tekst eller ASCII-filer (13) i dataformatene "kommaseparert" og "fast feltlengde" (tab 2) med og uten diagnosekodetekster. Tabellen foreligger dessuten i et vanlig tekstbehandlingsformat, hvor en utskrift i "landskapsformat" (liggende A4ark) med komprimert skrift og liten linjeavstand, blir på 132 sider, med like mange linjer som ICD-9 har på femsiffernivå.

Formatet for oversettelsestabellen er: ICD-9 - ICPC - ICPC - ICPC - Antall ICPC-koder på aktuelle rubrikk. Tabell 3 viser et eksempel fra konverteringstabellen (uten diagnosetekster).

For de kjønnsspesifikke ICPC-koder under kapitlene X (kvinne) og Y (mann) er alternativene i konverteringstabellen angitt i rekkefølgen: Mann, kvinne (som i de fleste statistiske oppgaver for øvrig). Ellers er rekkefølgen for altemative ICPC-koder rangert etter skjønnsmessig vurdering av prevalens og insidens.

I konverteringstabellen er tilleggsklassifikasjonene i ICD-9 med E- og V-koder (kapittel 18 og 19) inkludert i tabellen på samme måte som i ICD-9-publikasjonen.

ICD-9-filene har i den benyttede datautgaven sju posisjoner for kode i formatet "--xxx.xx". De to første posisjoner er beholdt blanke i konverteringstabellen.

__________________________________________________________________

Tabell 2 Datafiler i konverteringstabell ICD-9 til ICPC

__________________________________________________________________

Tabeller med ICD-9- og ICPC-koder (uten kodetekster)

ICDICPCK.SDF Kommaseparert ASCII-format

ICDICPCK.CAR Fast feltlengde-format

ICDICPCE.DOC Word for Windows 2.0-format (tre spalter på stående A4-ark)

Tabeller med ICD-9- og ICPC-koder med tilhørende kodetekster

ICDICPCT.SDF Kommaseparert ASCII-format

ICDICPCT.CAR Fast feltlengde-format

ICDICPCW.DOC Word for Windows 2.0-fommat (liggende A4-ark)

ICDICPC3.SDF Kommaseparert ASCII-format

ICDICPC3.CAR Fast feltlengde-format

ICDICPC3.DOC Word for Windows 2.0-fommat (liggende A4-ark)

__________________________________________________________________

Prosjektet med å utarbeide en konverteringstabell mellom ICD-9 og ICPC var teknisk og praktisk gjennomførbart, men arbeidskrevende.

ICD-9 har med noen få unntak en større detaljeringsgrad enn ICPC, slik at en konvertering fra ICD-9 til ICPC er meningsfull. ICD-9 best

år av ca. 10 000 koder. Selv om ICD-9 og ICPC foreligger på elektronisk

form, er det både praktisk og teoretisk umulig å foreta en datamaskinell konvertering.

Når formålet er helsestatistikk vil bruk av første alternative ICPC-kode i tabellen på firesiffernivå oftest gi et tilfredsstillende resultat ved analyse av større datasett.

I en del situasjoner er dette likevel ikke så enkelt. For de kjønnsspesifikke ICPC-koder under kapitlene X (kvinne) og Y (mann), må man for å kunne foreta en konvertering vite pasientens kjønn. ICD-9-datafilen må således inneholde kjønnskode, som f.eks. kan avledes direkte fra fødselsnummeret før man tilrettelegger en anonymisert diagnosefil. Imidlertid omfatter dette problemet relativt få koder.

I andre tilfeller, hvor samme ICD-9-kode kan kodes til ulike ICPC-koder alt etter organlokalisasjon (vesentlig innen de etiologiske kapitler i ICD-9), er rekkefølgen fastsatt ener skjønnsmessig hyppighet av aktuelle helseproblem (prevalens). For å kunne konvertere helt korrekt i disse tilfellene må man altså kjenne organlokalisasjon og velge riktig kode ut fra dette (tab 3). Dette kan neppe foretas automatisk. Det antas imidlertid at det blir små feil i store datafiler som analyseres for formålet helsestatistikk, selv om man ved konvertering kun forholder seg til første alternativ.

Datafilene i konverteringstabellen.er i standard dataformater og kan derfor benyttes i en rekke elektroniske søkesystemer og tekstbehandlingsverktøy og kan lett integreres i elektroniske pasientjournalsystemer. I tillegg kan man f.eks. via Epi Info enkelt konvertere til mange andre dataformater.

Innledende blanke posisjoner i kodene for ICD-9 bør trolig fjernes før bruk i et konverteringssystem, avhengig av formatet på den aktuelle ICD-9-datafilen som skal konverteres.

Tabell 3 Eksempel fra konverteringstabell ICD-9 til ICPC (fra ICD-9 Kapittel V: Psykiske lidelser)

ICD-9-kode ICPC-koder Antall

___________________________________

305.8 P18 1

305.80 P18 1

305.81 P18 1

305.82 P18 1

305.83 P18 1

305.9 P18 1

306 - 0

306.0 P79 1

306.1 R98 1

306.2 P75 K04 K27 3

306.3 S02 1

306.4 D08 P29 2

306.5 X29 Y29 P29 3

306.6 P29 1

306.7 P29 1

306.8 P29 D19 2

306.9 P29 1

Dersom man ved bruk av konverteringstabellen tar hensyn til de nevnte forutsetninger, bør det ikke by på problemer at legespesialister og poliklinikker benytter ICD-9 som kodeverk for legeregningskort og sykmeldinger. Konverteringen til ICPC kan skje direkte i EDB-baserte journalsystemer eller f.eks. gjennom rutiner for den diskettbaserte elektroniske innhenting av legeregningskort som trygdekontorene nå tar i bruk (14, 15). Når det gjelder trygdeetatens manuelle registrering av sykmeldinger, kan statistiske opplysninger ved hjelp av konverteringstabellen presenteres som ICPC-koder, selv om legen har benyttet ICD-9-koder.

Underveis i konverteringsprosjektet oppstod det problemstillinger vedrørende bruk både av ICD-9 og ICPC. Noen påviste uoverensstemmelser ved stikkordlisten for datautgaven av ICPC vil bli korrigert i versjon 1.2 av datautgaven for ICPC. Det ble ikke funnet feil ved kortversjonen av ICPC, slik den f.eks. finnes i forenklet utgave som vedlegg til Normaltariff for Den norske lægeforening eller i A4-format fra Rikstrygdeverket.

Arbeidet med kodeverk og klassifikasjoner for helsevesenet er nå under omorganisering. Engum & Solheim har foreslått en modell for det videre arbeid med tre funksjoner eller enheter bestående av en samordningsgruppe, et sekretariat og flere ulike arbeidsgrupper (16).

Gjennom denne organiseringsmodellen er det lagt et viktig fundament for det videre arbeidet med medisinske kode- og klassifikasjonssystemer. Oppfølging av konverteringstabellen og oppdatering og distribusjon for nye utgaver av kodeverkene må antas å bli ivaretatt innen den nye organisasjonsmodellen.

Jeg takker Bent Guttorm Bentsen for omfattende innsats, veiledning og oppmuntring under konverteringsarbeidet, og Bjørn Engum og medarbeidere ved Kompetansesenter for IT i helsevesenet for et godt og engasjerende samarbeid og for prosjektoppdraget.

Rikstrygdeverket takkes for finansiering av prosjektet.

1. Klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker. Norsk utgave av ICD-9. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 1986.

2. ICD-10. International statistical classification of diseases and related health problems. 10. utg. Geneve: WHO, 1992.

3. Bentsen BG/NSAM. Klassifikasjoner og definisjoner for primærhelsetjenesten. Oslo: TANO 1991.

4. Hasvold T. Nytt klassifikasjonssystem for primærhelsetjenesten. ICPC - Intemational Classification of Primary Care. Tidsskr Nor Lægeforen 1991, 111: 2830-1.

5. INFHOS 2. Gemensamma regler - lagstiftning, klassifikationer och informationsteknologi. SOU 1991: 16. Stockholm: Allmänna Förlaget 1991.

6. Informasjon om diagnosekoder, legeregningskontroll og oppfølging av legers sykmeldingspraksis. Brev til alle leger nr. 91/16957 S2. Oslo: Rikstrygdeverket, 1991.

7. Brage S, Tellnes G. ICPC i allmennpraksis. Tidsskr Nor Lægeforen 1992,112: 2656-9.

8. Diagnosekoder på legeregningskort og Sykmelding I og II. Brev til alle leger. Oslo: Rikstrygdeverket, oktober 1992.

9. Wood M, Lamberts H, Meijer JS, HoEmansOkkes IM. The conversion between ICPC and ICD-10. Requirements for a family of classification systems in the next decade. J Fam Pract 1992 9: 340-8.

10. Nordal EB. Kan kjerneklassifikasjonen for primærhelsetjenesten - ICPC - benyttes ved indremedisinsk poliklinikk? Avhandling i samfunnsmedisin nr. 29/1992. Trondheim: Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Trondheim, 1992.

11. Dean AG, Dean JA, Burton AH, Dicker RC. Epi Info, Version 5: a word processing, database, and statistics program for epidemiology on microcomputers. Atlanta, Ga.: Centers for Disease Control, 1990.

12. Høgli V. Epi Info. Gratis, fullverdig EDBverktøy for statistikk i epidemiologi og klinikk. Tidsskr Nor Lægeforen 1992, 112: 2590.

13. MS-DOS og ASCII som samfunnsmedisinsk bruksstandard. Offentlige legers landsforening. Tidsskr Nor Lægeforen 1989; 109: 241.

14. EDB-kontroll av legeregninger. Brev til legene fra trygdekontorene, 20.10.1993.

15. Innlevering av månedsoppgjør for legepraksis. Brev til praktiserende leger. Lysaker: Den norske lægeforenimg, 24.9.1993.

16. Engum B, Solheim BG. Medisinske kode- og klassifikasjonssystemer. Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 114: 694-6.