Utposten 1989;18:316-18

Medisinsk fødselsregister: - Oversikt over for tidlig fødte, medfødte sykdommer, arvelige sykdommer, svangerskapskomplikasjoner

Dødsregister: - Diagnosekoder fordelt på kommunenivå

Helsepersonellregister: - Oversikt sykepleiere, leger, fysioterapeuter m.m.

Legemiddelmisbrukerregisteret: - Utskrift kan fås fylkesvis

Fra trygdekontorene: - Diagnoser, alder/kjønn m.m. ved sykemeldinger og uførestønader

For alle disse registrene er det kommunehelsetjenesten som enten avgir data til registrene eller mottar kopier av meldinger til registrene fra andre kommuner eller fra fylkeslegene. En del kommuner systematiserer disse opplysningene i egne registre. Dersom man ønsker helt ferske opplysninger i egne arkiver (manuelt eller ved bruk av edb), er dette nødvendig. Imidlertid er det ofte like interessant å følge utviklingen fra år til år, og statistikken et år tilbake er ikke uinteressant. Helsevesenet bør også tilstrebe unødvendig parallellregistrering.

La oss forsøke å se konkret på nytten av lokal utskrift fra Statistisk Sentralbyrå's dødsårsakstabell.

Da jeg mottok "Dødsårsaker 1986", som sendes alle kommuner, grep jeg pennen fatt og skrev omtrent følgende til Statistisk Sentralbyrå: "Som helsesjef i kommunen gjennomgår jeg hver dødserklæring for døde i Sandefjord kommune før videresending til Statistisk Sentralbyrå. Likeså mottar helsesjefen kopi av alle dødsmelding for innbyggere i Sandefjord som dør i andre kommuner. I forbindelse med vurdering av den lokale helsetjeneste, årsrapporter m.m., ønsker jeg om mulig å få tilsendt tilsvarende rapport for Sandefjord kommune som i "Dødsårsaker 1986" er gjengitt i tabell 10 for Oslo kommune".

Ut fra mindre heldige erfaringer fra liknende spørsmål til andre instanser, var jeg ikke optimistisk. En del sentrale registre er angivelig så mangelfulle at de ikke kan sortere på kommunenivå (helsepersonellregisteret), ikke etter tradisjonell skrivemåte for fødselsdato (legemiddelmisbrukerregisteret) etc.

I dette Informasjons-teknologiens satsningsår skyldes det på edb-systemene! I en tid med et utall lett tilgjengelige og fleksible edb-systemer sitter sentrale myndigheter enten med antikvariske verktøy eller så er kompetansen høyst mangelfull. Men denne gang slo det til. Bare etter et par uker luktet det fersk printerutskrift i postkassen. "Vedlagt følger dødsårsaktabell for Sandefjord 1986." Med hilsen til og med! Hva gleder en samfunnsmedisiner mer enn en nydelig edb-utskrift med data for sin "egen" populasjon kodet etter internasjonal standard, med totaloversikter og fordeling etter alder og kjønn?

Øynene "scanner" utskriften. Dødsfall i alt totalt 410. Stemmer det med min årsmelding basert på vårt register-system? Ned i skuffen etter årsmeldingen. Javisst! Noen flere kvinner enn menn, en håndfull under 5 år, over halvparten over 75 år. Blikket glir nedover listen som er kodet og sortert etter forkortet nordisk liste for ICD 9. Tankene svirrer. Kunne noen av dødsfallene ha vært unngått, f.eks. ved intensivert helseopplysning, endring av livsstil, ulykkesforebyggende tiltak? Stemmer statistikken med det forventede? Tuberkulose, mange ulike svulster - bare en eller to registreringer for hver kategori, som rimelig er. Men der,- der er det noe pågang: Ondartedet svulst i åndedrettsorganene og brysthulen. I alt 20 dødsfall. 15 menn og 5 kvinner har altså sluttet å røyke. Grovt regnet 5 prosent av dødsfallene. Jaha. Neste er cancer mamma, 8 dødsfall. En kvinne under 45 år, 4 over 75 år. Mammografi-debatten pågår for fullt. Screeningundersøkelse av alle kvinner er beregnet å koste helsevesenet ca. 120 kr. pr undersøkt kvinne pr. år. 20 kvinner må gjennomgå omfattende undersøkelser for å finne den ene med cancer mamma. På budsjettet for helseopplysning har helseseksjonen ca. 75 øre pr. innbygger pr. år til disposisjon. Tankene vandrer ... De øvrige cancerformer fordeler seg på en rekke ulike lokalisasjoner. Ischemisk hjertesykdom hele 90 dødsfall, herav 50 over 75 år, 15 under 65 år. Det er vel her resten av livsstils-problemet fremgår. Alkoholrelaterte dødsfall kodes trolig "bort" under en rekke ulike diagnoser. Andre hjertesykdommer følger med 27 dødsfall, karlesjoner i sentralnervesystemet 48, herav 39 over 75 år. Lungebetennelsen tar sitt i høy alder, 31 dødsfall. Bronkitt, emfysem og astma likeså, 15 dødsfall. Så en serie diagnosekoder med noen få registreringer. Plutselig død gjenstår med 9. Reglementet tilsier at utfyllende opplysninger alltid skal innhentes, men av og til kommer man ikke nærmere sannheten. Uff! Voldsomme dødsfall i alt 34. Fordelt i alle aldersgrupper. Trafikkulykker var skyld i 5 av disse. Fallulykker hele 15. Jaha, dette med fallulykker hos eldre er såpass alvorlig, hele 12 over 75 år med døden tilfølge. Tilsist : 6 personer fant ikke livet verd å leve lenger. Dagene går. Notatet om øyeblikkets gleder blir liggende i påvente av neste år. Kanskje variasjonene er så store at man ikke kan dra en eneste konklusjon av et års tallmateriale?

I februar i år skrev jeg igjen til SSB og anmodet om tilsvarende tabell. At det sentralt tar et år før produksjonstallene er klare må man akseptere. Innsamling, purring, koding, kontroll etc. tar tid. Utskrift på kommunenivå er ikke standardprogram for kontor for helsestatistikk i SSB. Utskriften i år kostet 300 kr. I følgebrevet het det videre: " Statistiske opplysninger skal presenteres på en slik måte at det ikke er mulig å identifisere personer. Dette kan være et problem med noen av tallene i tabellen...." I årsrapporten for Sandefjord kommune for 1988 presenterer jeg dødsstatistikken slik:

Dødsfall fordelt på enkelte sykdommer/hendelser med tanke på evt. forebyggelse:

Lungekreft 20 12

Brystkreft 8 9

Ischemisk hjertesykdom under 65 år 15 16

Voldsomme dødsfall - trafikkulykker fallulykker, selvmord, andre 34 24

Flere detaljer er neppe relevant for politikere og publikum. Men hvordan er våre tall i forhold til landsstatistikken? SSB, Kontor for helsestatistikk vedla svaret: "En sender med dette en del særtrykk fra serien Statistisk ukehefte (nr. 3 og 4, 1989) med statistiske oppgaver for 1987 over: Folkemengde etter alder og kjønn

Dødsårsakene

Dødeligheten omkring fødselen og i første leveår

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer

Dødeligheten av ondartede svulster

Dødsfall ved ulykker, selvmord og drap"

God service! Statistisk ukehefte finnes f.eks. på bibliotekene og gir interessante kommentarer til tabellene. Mange forhold om dødsårsaker i ulike aldre, ikke minst ang. selvmord, trafikkulykker m.m. Tallene for ulykker, hjerte- og karsykdommer, ulike kreftformer m.m. avviker i min kommune lite fra landsstatistikken. Men tallene er liksom mer interessante på lokalnivå! Lokalt føres helseseksjonens dødsregister på EDB, men uten at vi koder dødsårsakene. Jeg finner at dødsårsakstallene gjennom utskrift fra SSB årlig etterskudd, er tilstrekkelig. Fra vårt eget system produseres bl.a. tabeller som fordeler registrerte dødsfall etter alder og kjønn i hht. SSB's standard for aldersgrupper. Andre rapporter gir oversikt over meldte dødsfall totalt, antall hjemmehørende i her kommunen, antall som døde utenbys og dødsfall blant personer bosatt i andre kommuner, men som døde her i byen. Min konklusjon er klar: Utskrift fra dette var nyttig lesestoff, både for øyeblikkets refleksjoner og for videre bakgrunn for planarbeide.

Kan vi influere på dødsårsakene gjennom forebyggende arbeide i kommunehelsetjenesten? Bruker vi som samfunnsmedisinere tilgjengelig statistikk som grunnlag for beslutninger og råd? Kommentarer og synspunkter imøtesees!