Miljørelaterte helseproblemer på elektroniske kart (GIS)

forutsetter moderne teknologi!

Håndtering av miljødata er en viktig oppgave både globalt, nasjonalt og lokalt. Bokstavelig talt strekker omfanget seg fra et perspektiv via satellitt helt ned til den lokale koordinat og det enkelte individ. Miljøkvalitetsovervåkning er derfor viktig også i lokalsamfunnet - på kommunenivå - helt inn til vårt inneklima i vår egen bolig. Et viktig hjelpemiddel i årene framover vil være et digitalisert kartverk og digitale helse- og miljødata.

Alle norske kommuner har nå et felles behov for teknologiske ressurser dersom kommunene skal kunne løse de oppgaver de er pålagt innen miljørettet helsevern. I tillegg er det behov både for kvalifisert personell, kompetanseoppbygging og metodeutvikling.

Også i plansammenheng er det behov for nye redskaper for å kunne oppfylle lovens krav om oversikt, overvåkning og tiltakskjede innen miljørettet helsevern. Et viktig satsningsområde bør være å ta i bruk det verktøy som moderne informasjonsteknologi representerer.

Samfunnsmedisinsk arbeid med:

pålegger kommunehelsetjenesten tre viktige oppgaver:

De to første oppgavene framgår av lovens paragraf 1-4:

Den tredje oppgaven er beskrevet i kapittel 4a, om miljørettet helsevern, som i loven er definert som:

Helsemyndighetenes rolle i å forebygge sykdom og skade ligger i:

I perioden 1990-1995 ble pågikk i mange kommuner et utviklingsprosjekt for utvalgte områder innen miljørettet helsevern med spesielle innsatsområder:

Målsetting

I publikasjon "Samlet Plan for utviklingsprosjekter innen det sykdomsforebyggende helsefremmende arbeid", er målsettingen under punktet Datagrunnlaget og epidemiologiske data formulert slik:

"Begrunnelse

For å kunne ivareta intensjonene i kommunehelseloven $ 1-4, som gir helsetjenesten ansvar for å

"ha oversikt over helsetilstanden og de faktorer som virker inn på denne", trenger kommunene et datagrunnlag og et hjelpemiddel for å systematisere de data som foreligger. Det vil også være viktig å skaffe tilveie en oversikt over de ulike informasjoner/datakilder som er tilgjengelig for helsetjenesten, slik at de data som finnes best mulig kan anvendes til et målrettet forebyggende arbeid.

For å ivareta dette finnes det nyttige verktøy:

Saksbehandlere i miljørettet helsevern kan ha glede av moderne informasjonsteknologi under forutsetning at dataene er samlet inn, registrert og gjort tilgjengelig i et informasjonssystem som er koplet til et digitalt kartverk.

Et geografisk informasjonssystem kan samkjøre et digitaliserte kartverket med temaer og egenskaps- data, måleresultater m.m. fra registre i de kommunale etatene. Arbeid som er nedlagt på administrative og faglige registre kan sammenstilles og gjøre informasjonen lett tilgjengelig i saksbehandling, ved opplysninger til publikum eller som grunnlag for politiske beslutninger.

Med ny teknologi er det nå mulig å samkjøre kartdata og registerdata på en slik måte at en kan få visualisert tilstand, hendelser, planer og kanskje også konsekvenser av tiltak i form av kart, diagrammer eller tabeller på skjermterminal eller papir.

Det er en forutsetning i et GIS-system at temaene/dataene er knyttet til en geografisk referanse.

• helseadministrasjon og planlegging, f.eks. fordeling av helsetjenestetilbud
• i overvåkning av helsetilstand og sykdomsforekomst
• for sammenstilling av kommunestatistikk
• i kontroll av forebyggende tiltak f.eks. barnehelsekontroll og vaksinasjoner
• visualisering av demografiske data
• i utstrakt grad innen miljørettet helsevern for alle stedfestede forekomster, målinger, hendelser etc.
• i kartlegging av forbruk av helsetjenester, f.eks. ved kontinuerlig bruk av kodeverk

Sammen med bruk av grafisk produksjonsstatistikk blir GIS et illustrativt og praktisk arbeidsverktøy -

også for illustrasjon av faktiske forhold for f.eks. politiske organer.

Eksempel:

Et bomiljø skal f.eks. vurderes med henblikk på kjente og potensielle helserisikofaktorer i forbindelse med ytterligere utbygging. Planen hentes fram på skjermen tilsvarende dagens papirkart. Deretter hentes inn tilleggsinformasjon som er nødvendig for vurdering i forhold til feltet miljørettet helsevern og andre forhold av betydning for helse- og sosialetaten. Dette skjer ved at det legges "lagvis" tilleggsinformasjon på regulerings- planen.