Hittil er edb bare i liten grad utnyttet i kommunehelsetjenesten. I en rapport utgitt av OSG (Overordnet styringsgruppe for edb i helsevesenet) i august 1986 ble det antatt at omtrent 5% av primærlegene benytter edb. Utover dette benyttes SYSBARN, et system for barnehelsekontroll og vaksinasjon, ved helsestasjonene i noen fylker.

Dette baseres på innsending av blanketter for sentral behandling. Innen kommunal helseadministrasjon og samfunnsmedisinske funksjoner er det hittil bare et fåtall kommuner som benytter edb.

Helsetjenestens grunndata kan deles i to hovedgrupper, nemlig den pasientrelaterte og den administrative informasjon.

a) driftsoppgaver (pasientorienterte, samfunnsmedisinske og

administrative bruksområder)

b) styringsoppgaver (ledelsesfunksjoner)

En forutsetning for å ta i bruk edb må være at systemene skal brukes til å løse oppgaver som er viktige.

Edb-systemene må gi praktisk nytte i arbeidssituasjonen og systemene må være pålitelige.

De bør også kunne imøtekomme noen av de mange krav som stilles til helsetjenesten i dag:

- at det må satses på effektivisering

- at hver investert krone må gi mere helse

- bedre prioritering og større rettferdighet

- høyere kvalitet

Bruk av edb kan selvfølgelig ikke løse disse idealistiske målsettingene. Men likevel berører disse formulerte krav områder som er typiske for hvor edb-teknologi kan være et effektivt hjelpemiddel.

- arkiv- og journalsystemer

- personalia, regnskap, lønn - statistikk, tekstbehandling,

skjemautfylling

I tillegg til effektivisering av vanlige kontorrutiner vil fordelene være store innen sykdoms- og helsetjenestestatistikk. I det forebyggende helsearbeid kan edb være et hjelpemiddel for å dokumentere nødvendige medisinske eller andre tiltak overfor grupper av befolkningen eller tiltak innen miljørettet helsevern (helserådstjenesten).

F.eks. kan forekomst av ulykker (barneulykker, trafikkulykker) registreres og deretter plottes ut på kart over distrikter/bydeler for å se om ulykker er relatert til skoleveier eller lekeområ der.

Også å det gjelder sammenstilling av data og opplysninger til bruk i planleggi ng og vurdering av helsetiltak, kan edb være et hensiktsmessig hjelpemiddel.

Etterhvert vil også flere store databaser bli tilgjengelig for oppringing, f.eks. Helserett (MEDLEX), som vil bli søkbar for samtlige lover, forskrifter og rundskriv gjeldende for helsetjenesten.

I tillegg kan det bygges opp lokale registre f.eks. over tidsskriftartikler, helseopplysningsbrosjyrer eller adresser for pasientforeninger.

Til bruk i pasientrettet arbeide vil et edb-arkiv kunne inneholde strukturerte pasientopplysninger som f.eks.

- navn, adresse, fødselsdato, kjønn

- familieopplysninger

- yrke og tidligere yrker

- oversikt over tidligere kontakt med helsesenteret/legesenteret

- konsultasjonsnotater (sykehistorie, diagnoser, tiltak o.l.)

- oversikt over medisinering med data for aktuelle resepter

- oversikt over sykemeldinger

- laboratoriedata, blodstatusdata

- annet (brev, internpost osv.)

- enkel redigering av pasientdata (kortfattede notater)

- raskt tilgang til vesentlige data for pasientbehandling

- pasientorientert statistikk - for forskning på pasientmassen

- konsultasjonsorientert statistikk - oversikt over egen praksis

- kontroll av medisinering (over/underforbruk)

- automatisk utskrift av sykemelding, resept, journalkopier

(innleggelsesbrev), refusjonsblankett til trygdekontor

En hovedfordel ved edb-løsning er at gjenfinningsproblemer (journaler,dokumenter ) overvinnes, samtidig som nye rapporteringsrutiner gir rask og god oversikt. Automatisk opptelling gjør f.eks. årsstatistikken enkel og pålitelig.

Innkallings- og forfallsrutiner gir mulighet for bedre oppfølging både i medisinsk og administrativ virksomhet.

Tekstbehandling av brev, notater og ved saksbehandling er en fordel som bidrar til effektiv utnytting av fagpersonellets tid.

Edb-systemer i helsetjenesten kan gi både medisinske, juridiske og økonomiske fordeler.

F.eks. vil et edb-basert arkivsystem tilfredstille krav til innhold, sikkerhet og hensiktsmessig lagring av medisinske journaler (hvor kravet nå er til 10 år etter pasientens død).

Elektroniske søkerutiner letter gjenfinning og kommunikasjonsproblemer kan løses slik at flere å tilgang til samme journal/dokument samtidig, uavhengig av fysisk kontorfellesskap.

Innføring av ny teknologi er imidlertid arbeidskrevende og krever satsing på opplæring. Til gjengjeld kan den enkelte etterhvert oppnå en selvstendighet og faglig utvikling i arbeidssituasjonen (tekstbehandling, statistikk, søkerutiner) som gjør at man er villig til en ekstrainnsats i startfasen. Uten bruk av noe fritid til kurs og praktiske øvelser vil startfasen bli tung for de fleste.

System for barnehelsekontroll og vaksinasjon (SYSBARN) er et system for å følge opp hvilke barn som helsestasjonene har kontakt med og som blir vaksinert. Det er helsestasjonene som leverer dataene og som kan dra nytte av systemet. Det blir nå innført fylkesvis for alle kommuner i de aktuelle fylkene. Hittil er Oslo og Hedemark med i ordningen. I 1986 vil systemet bli tatt i bruk i Østfold, Akershus og Hordaland. Det er SIFF (Statens institutt for folkehelse) som administrerer og finansierer SYSBARN. SYSBARN baserer seg på folkeregisteret som gir informasjon om fødsler, død og flyttinger og i hvilket distrikt barnet er bosatt. Helsestasjonene gir selv melding om hvor helsekortet til enhver tid befinner seg. Helsestasjonene sender inn meldeskjema med opplysninger om satte vaksiner, eventuelle kontraindikasjoner, dosestørrelse og hvilke legeundersøkelser som er utført. Etter at opplysningene er bearbeidet, mottar helsestasjonene meldinger og eventuelle purringer, rapporter og statistikk. Systemet har som formål å sikre at alle barn som bor i det aktuelle distriktet har fått benytte de forebyggende tjenestene som tilbys alle barn. Systemet undersøker om de registrerte frammøtene og vaksinasjonene er i samsvar med det anbefalte programmet. Bare for de barn som ikke møter til helseundersøkelser eller ikke blir vaksinert, blir det laget purringer. Purringene sendes til barnets helsestasjon. SYSBARN er derfor et redskap for helsetjenesten som kan sikre bedre oversikt over hvordan det forebyggende helsearbeidet blir gjennomført og bedre oppfølging. De mest utbredte systemer for pasientoppgaver er:

Infodoc, som er utviklet av A/S Infodoc i Bergen, er et kartotek og journalsystem for leger og legesentre. Systemet kan ta seg av oppgjøret med trygdekontor, skjemautfylling, statistikk og praksisøkonomi. Systemet kan legges opp som et flerbrukersystem og er blant de mest utbredte i Norge.

Kommunehelsedata markedsføres av kommunedatasentralene og er utviklet av KD\ (Kommunedatasentralen for \st-Norge). Det omfatter pasientregister med mulighet til å søke på navn og personnummer. Det kan skrive ut etiketter til resepter, sykemeldinger, prøver o.l., og kan omfatte varsling for pasienter som skal følges opp.

Balsfjordsystemet er utviklet i et samarbeid mellom Universitetet i Troms og Kommunedata Nord-Norge. Navnet stammer fra stedet for utprøvingen. Det omfatter pasientjournal, statistikk og kan også omfatte hjemmesykepleie og helsestasjon. Systemet markedsføres og videreutvikles nå av Odindata.

Andre systemer som hittil har liten utbredelse:

- Scanvest Ring's system for helsesektoren, bl.a. SRH-LEGE

- AGJ-Helsedata, et system for primærhelsetjenesten (Alf G. Johnsen a/s)

- NOR*STAR Informasjonssystem for primærhelsetjenesten = IFP (Doctron a/s)

- Promed markedsføres av A/S Emma Data og er et enbrukersystem

- Profdoc som markedsføres av A/S Datajon

- Datamedicos' legeprogrammer

Innenfor bedriftshelsetjenesten har Mycron og Kommunedata systemer.

NOR*STAR inneholder også en bedriftshelsetjenestedel. Dessuten finnes "Hydro-Helse" som markedsføres av Rogalandsdata.

Noen av de ovennevnte systemene har programmer som kan brukes i generelle administrative funksjoner i kommunehelsetjenesten. Dettegjelder også for oppgaver innen hjemmesykepleie, sykehjem og helserådsfunksjoner. Men det er få kommuner som har hatt dette i bruk.

Som eksempel på hvordan edb kan utnyttes ved de kommunale helsekontorene blir systemene som er utviklet i Sandefjord kommune omtalt. Hvilke områder som er mest aktuelle framgår av tabell 1. Sandefjord kommune har eget edb-anlegg og tradisjon for i egen regi å utvikle hensiktsmessige edb-systemer. Ved gjennomføring av lov om kommunehelsetjeneste i 1984 var situasjonen slik at det måtte en betydelig modernisering til av de manuelle rutiner, f.eks. saksarkivnøkkel og arkivsystemer, journalrutiner for vaksinasjoner og pirquetprøver og for helserådstjenestens oppgaver innen hygienetilsyn. Behovet for nye rutiner i forbindelse med etablering av driftsavtaler med leger og fysioterapeuter er velkjent i alle større kommuner.

De administrative registre vedrørende lege- og fysioterapi-tjenesten omfatter både kommunelegens obligatoriske registre, men også nødvendige nye registre etter kommunehelseloven som forholdene vedrørende driftsavtaler (avtaletimer, åpningstider, ansatt hjelpepersonell).

Et system for praksisregistrering hos leger og fysioterapeuter gir kommunen tilgang på planleggingsdata f.eks. ventetider, pasienter fra nabokommuner, pasientfordeling etter alder, kjønn eller omsorgsbehov både på dagtid og på legevakt. Kortere lokale registreringer kan for ovennevnte formål ofte gi tilstrekkelig pålitelige data, uten å beslaglegge for mye tid til utfylling av skjema.

Helsepersonellregistrene gir mulighet for rask oppdatering av telefon- og adresselister, produksjon av adresselapper for korrespondanse, oversikter over åpningstider hos leger og fysioterapeuter med kommunal driftsavtale, hvem som er sjømannsleger osv.

Personalregisteret for de ansatte inneholder formelle data, gir grunnlag for produksjon av telefonlister, distrikts- og ansvarsfordeling samt benyttes som tabell for innhenting av opplysninger i flere andre systemer.

En EDB-basert postjournal for helse- og sosialetaten foretar kobling til saksarkivnøkkelen, slik at de oppgitte stikkord kan benyttes til søking etter aktuelle arkiveringskoder. Systemet gir også mulighet for automatisk produksjon av svarbrev med valg ulike standardsvar og opplysninger om saksbehandler og antatt behandlingstid.

Postjournalens adresse- og leverandørtabell benyttes også direkte fra andre systemer for oppslag av adresser og telefonnummere, og som forlagsregister i et enkelt bok- og tidsskriftsystem for etaten.

De medisinske registre utgjør et effektivt journalsystem for helserådskontorets pirquetprøver og vaksinasjoner. Det er utviklet rutiner for oppfølging til rett tid av vaksinasjoner som skal gjentas (purresystem).

Barnejournalsystemet for helsestasjonen er et omfattende system som nå er satt i prøvedrift. Dette er utviklet ut fra de nye helsekort for barn som er tatt i bruk ved alle landets helsestasjoner. Systemet er en on-line løsning hvor helsesøster arbeider direkte mot databasen og med direkte tilgang til alle rapporteringsrutiner. Etterhvert kan man avskaffe de manuelle helsekort. Journalsystemet er dessuten tilgjengelig både på helsestasjon og på helsesøsters kontorsted i rådhuset.

Helserådets dødsprotokoll er lagt over i et EDB-dødsmeldingsregister. Fra systemet tas hver måned ut lister over meldte dødsfall. Listene sendes til praktiserende leger, hjemmesykepleien og trygdekontoret.

Register over legemiddelmisbrukere oppdateres ved tilmelding av misbrukere fra fylkeslegen. Det er stadig behov for raskt å finne ut om enkeltpersoner er meldt tidligere, og det er problemer med gjenfinning i de manuelle systemer etter noen år.

Miljørettet helsevern Helserådstjenestens teknisk- hygieniske kontrollfunksjoner omfatter et stort antall ulike oppgaver hjemlet i et tilsvarende antall lover, forskrifter og rundskriv. Det etablerte informasjonssystem er omfattende og velegnet for å udt kontroll og oppfølgning for de ulike hygieneinspeksjonssteder. Et eget register håndterer alle prøveresultater, alt fra badevannsprøver til belysningsverdier.

Databasen for helseopplysningsbrosjyrer er søkbar både etter brosjyretittel og ugiver, og hver brosjyre er kodet etter Excerpta Medica klassifikasjons-system. Det er utviklet søkesystem etter stikkord i tillegg til rapporter som fordeler brosjyrene etter emnekode, tittel eller utgiver. Dette gir grunnlag for oppdaterte lister som kan distribueres til interesserte helsearbeidere. Ved helseseksjonen holdes et mindre lager av hver brosjyre. Bestillingsrutinen e r automatisert. Ved å angi internt brosjyrenummer og ønsket antall skrives det ut ferdig adressert bestillingsbrev.

Register for interesseorganisasjoner for pasientgrupper og funksjonshemmede er etablert i et tilsvarende system. Dette gir praktiske oversikter med adresse og telefonnummer for foreninger og kontaktpersoner, både sentralt og lokalt. Begge systemene er søkbare etter deler av stikkord eller navn på brosjyre eller organisasjonen. Informasjonsbehov og personvern

Eksemplene over viser hvordan man i utstrakt grad har forsøkt å utnytte edb som hjelpemiddel innen nye områder. Tradisjonelt har edb vært benyttet til å håndtere store mengder data og for å utføre beregninger. Innen helsetjenesten er det like stort behov for å utnytte edb som et effektivt og sikkert informasjonssystem. Journaler og rapporteringsrutiner blir lett tilgjengelige, og systemene tilfredsstiller både krav til innhold og lagring av medisinske opplysninger.

Personvernet kan ved sikkerhetsrutiner bli godt ivaretatt. Lov om personregistre m.m. av 9.juni 1978 gjør unntak fra konsesjonsplikten for personregistre i organ for stat eller kommune som er opprettet ved lov, også ved bruk av edb. Tilsvarende gjelder for registre over ansatte, forutsatt at de registrerte opplysninger holdes innen fastsatte rammer. Derved er f.eks. medisinske registre som den offentlige lege er pålagt å føre, (helsekontorenes vaksinasjonsjournaler, dødsprotokoll, journalsystem for helsestasjoner) unntatt fra konsesjonsplikten. Dette reduserer selvfølgelig ikke ansvaret ved og krav til sikkerhet for slike systemer.

Elektroniske søkerutiner letter gjenfinning og tilgjengelighet for arkiv- og informasjonssystemer. Automatiske forfalls- og oppfølgingsrutiner hever kvalitet og pålitelighet og forenkler arbeidet. Innføring av ny teknologi er imidlertid arbeidskrevende og opplæring må vektlegges. Det er nødvendig med en tilvenningsfase hvor produktiviteten i en periode kan bli redusert. Men deretter kan den enkelte ansatte oppnå en personlig tilfredsstillelse ved å kunne utnytte tekstbehandling, elektroniske søkerutiner og rapportsystemer. Gevinstene vil snart overskygge startproblemene.

Hvem skal så utvikle informasjonssystemer for kommunehelsetjenesten?

Det synes for tiden å være liten interesse hos sentrale myndigheter for edb-utvi klingen i kommunehelsetjenesten. Det kan således bli opp til kommunene selv å utvikle hensiktsmessige edb-systemer. I dag er det tilgjengelig flere utviklingsverktøy for edb-systemer, hvor det ikke forutsettes inngående kjennskap til programmering. Likevel ønsker de fleste kommuner å ta i bruk ferdig utviklede systemer. Det er imidlertid ikke utarbeidet kravspesifikasjoner for denne type systemer; f.eks. hvilke oppgaver ønsker man at systemene skal utf øre og hvilke data skal registreres. De sentrale helsemyndigheter bør snarest presisere hvilke data som ønskes avgitt fra kommunene. Dette er en viktig forutsetning ved systemutviklingen. Data fra kommunene må være entydige og sammenlignbare dersom de skal benyttes for å vurdere helsetjenesten og for eventuelt å gi å til kommunene å det gjelder planlegging og utvikling i kommunehelsetjenesten. Effektivisering ved hjelp av edb kan frigjøre en del personalressurser til andre nødvendige oppgaver. Foruten denne kvantitative effekt øker også kvaliteten både i journalsystemer og statistiske oppgaver. Samtidig blir informasjonen lettere tilgjengelig, mere oversiktlig og oppfølgingsrutinene blir bedre. Kommunehelsetjenesten vil utvilsomt ha nytte av å ta i bruk edb som hjelpemiddel.