For de fleste samfunnsmedisinere og helsekontorer vil PC-løsning under operativsystemet MS-DOS være det eneste reelle alternativ som edb-løsning i mange år framover. Fortsatt er det store programutvalget til overkommelig pris under DOS. PC-ene kan evt. benyttes som terminal mot andre maskiner eller i nettverksløsning.Det nye PC-operativsystem OS/2 vil komme for fullt, men først etter noen år. Dette er mere avansert og kan f.eks. "gjøre flere ting" samtidig.

I enkelte kommuner vil oppkopling mot kommunale fellessystemer være løsningen når det gjelder tekstbehandling, regnskapssystemer etc. Men når det gjelder spesielle registre og programmer for administrative og samfunnsmedisinske funksjoner bør det nå satses på PC av type AT (som alle har harddisk). Til slike er det en rekke slagkraftige programpakker tilgjengelig, enten som integrerte løsninger (tekstbehandling, regneark, grafikk, database, kommunikasjon) eller enda kraftigere løsninger ved enkeltstående programmer som arbeider sammen.

Et krav må være at pakken som benyttes som utviklingsverktøy i kommunehelsetjenesten kan avgi og hente inn datafiler i standardformat. Med dette menes som regel ASCII-format (American Standard Code for Information Interchange). ASCII er en beskrivelse av et tegnsett som er i utstrakt bruk i EDB- sammenheng. Alle tegn, tall og bokstaver har her sin entydige plass og er tildelt en egen verdi. Tegnsettet inneholder tilsammen 128 tegn, med verdi fra 0 til 127. Det at hvert enkelt tegn har en verdi er helt avgjørende for at tekst/data skal kunne flyttes fra en maskin til en annen. De norske bokstavene æøåÆØÅ finnes ikke i standard ASCII. I en utvidet versjon er imidlertid en del tegn er utpekt som nasjonale tegn. Som en skjønner vil det være nødvendig å foreta endringer i programvarene for å få de til å fungere tilfredsstillende sammen med de lokale tegnsettene. De fleste standardprogrammene for PC (tekstbehandling,database etc.) kan avgi og importere data i flere formater, bl.a. i ASCII. Noen programpakker har også oversettelsestabeller som bl.a. håndterer norske tegnsett for bruk ved utveksling av datafiler fra andre maskiner.   Ved tilrettelegging for utveksling av datafiler kan en samfunnsmedisiner få nytte av tabeller, kodeverk etc. som andre har utformet eller tilrettelagt.

Tilsvarende gjelder for samkjøring av produksjonsstatistikk, f.eks. ved grafikk. Arbeidsstasjoner (som er kraftigere selvstendige datamaskiner) i nettverk er en fremtidsrettet løsning. Arbeidsstasjonene kan ha egne disker eller felles lagringsenhet. De benytter gjerne UNIX som operativsystem. UNIX er et kraftigere operativsystem enn DOS, og bedre som flerbrukersystem. Foreløpig er det lite aktuell programvare tilgjengelig for samfunnsmedisinske funksjoner under UNIX. Det finnes utviklingsverktøy som både kan kjøres på PC under MS-DOS og på UNIX-maskiner. Om noen år vil arbeidsstasjoner i nett være løsningen for mange helsekontorer. De større helsekontorene trenger gode flerbrukerløsninger for de samfunnsmedisinske løsningene og de mindre må gjerne kombinere slike funksjoner med drift av legepraksis. Arbeidsstasjoner kan kjøre DOS-programmer i egne "vinduer". Når det gjelder DOS er det mange nyttige programmer tilgjengelig enten for nedlasting via modem fra elektroniske tavler eller ved kjøp av disketter fra dataklubber, f.eks. statistikkprogrammer og en rekke ulike hjelpeprogrammer som ofte er tilstrekkelig for de "daglige" oppgaver.

Konklusjon: En samfunnsmedisiner starter fortrinnsvis med en PC med MS-DOS, harddisk og minst 640kB RAM (internminne). Det bør velges en programpakke som kan importere/eksportere i ASCII-format. Er ambisjonsnivået høyt (og økonomien god) velges programpakker som kan kjøres under flere operativsystemer og på ulike maskiner. Foreløpig er det få eller ingen ferdige systemer for samfunnsmedisinske oppgaver i denne versjonen.

Sandefjord 22. september 1988